Mate villhare i Norge

Det er sjelden vi ser hare der jeg bor, men de gangene jeg gjør det er det kjempestas. Vi har hage med en liten blomstereng mot naboen og de gangene jeg har sett haren har den beitet i blomsterenga. Den vil finne mye mat hos oss sommer og høst, men om vinteren kan haren trenge hjelp. Jeg har forsøkt å finne god informasjon om å mate vill hare, men det er i det hele tatt lite informasjon å finne. Jeg har søkt litt på nettet og laget et sammendrag.

Haren liker å oppholde seg i områder med gress, urter, busker og løvskog. Åpne områder med gress, urter og busker gir god tilgang til mat om sommeren. I snøfrie vintre vil dette også være fine vinteroppholdsplasser. Typiske områder vil være gamle setervoller, åpne skogsområder og områder som er snauhogd. Busker og løvtrær gir mat om vinteren. Foring på sommer og høst er ikke nødvendig, men du kan fore for å gi den en grunn til å oppholde seg i samme område også på vinteren.

Legg ut høy til haren i foregrind.

Det er foring på vinteren som hjelper haren. Du bør derfor finne et sted som er et typisk harehabitat om vinteren. Går du på ski eller har truger kan du gå deg en tur og se etter harespor. Se i områder med mye løvskog. Er det hare der du bor, trenger du neppe å gå langt. Løvskog som er beitet vil være spist tom for bark. Du vil også finne avføring, både den store runde tørre og den mindre mørke og avlange varianten. Selvfølgelig vil du også finne masse harespor.

Når du har funnet et typisk harehabitat kan du gjøre det enkelt med å legge ned greiner og kvister av osp og selje. Ta eventuelt med deg litt høy som stikkes ned mellom kvistene du har lagt ned. Forsøk å finne et sted der høyet holdes tørt. Alternativt kan du sette opp en foregrind med tak, eller kasse med åpning som lar haren ta for fra en liten åpning. Denne kan du gjerne snekre selv. Heng den maksimalt 30 cm over bakken.

Hvis du bare finner enkelte spor uten gnagemerker på greiner og kvister, kan du forsøke å lage en matestasjon ved ett av sporene. Er du heldig vil haren stoppe neste gang den kommer forbi.

Om vinteren har haren tilpasset seg grovfor fra kvister og bark. Man skal derfor være forsiktig med å fore med grønnsaker eller pellets egnet for tam kanin. Pellets inneholder et svært høyt nærings- og proteininnhold sammenlignet med maten haren normalt spiser så vær forsiktig. Pellets med frø bør gå bra. Ikke gi tilgang til for mye av gangen.

Vanlig høy er greit, men bør ikke inneholde mye alfaalfa (kløverplante). Alfaalfa bør bare fores til voksne dyr siden dette inneholder mye protein, kalsium og sukker. Det blir for kraftig kost for unge dyr.  Hvis haren får tilgang til mat den normalt ikke spiser vil bakterifloraen påvirkes og gi diarè. Hvis du finner uvanlig løs avføring ved foringsplassen bør du redusere utvalget og/eller mengden og heller legge ned flere greiner og kvister.

Vill hare kan godt få grønnsaker, men ikke gi for mye av gangen. La de venne seg på den nye maten før du fyller på ved foringsplassen. Generelt bør du følge med på hva de faktisk liker å spise og fylle på med det som etter hvert blir borte.

Hare skal ikke fores med kålvekster! De har ikke fysiologi til at kroppen kan kvitte seg med overskuddsgass ved omsetning av kål. Den kan i verste fall dø. Frukt er heller ikke så gunstig for hare siden det meste av frukt inneholder mye sukker.

Uansett bør du fore i svært små mengder av alle typer fòr til å begynne med. La de venne seg til ny mat over tid. Legg ut et par nye forvarianter før du forsøker nye. Bark og kvister av selje og osp er sikre så disse kan du legge ned ubegrensede mengder av :-)

https://www.wikihow.com/Feed-a-Wild-Rabbit

Hjelp dyrelivet lokalt

Artsmangfoldet er i nedgang over hele verden. Insekter er i nedgang, trolig på grunn av økt bruk av sprøytemidler i landbruket og at det meste av landbruksarealet fulldyrkes og plantes til med monokulturer.  Den største utfordringen med færre insekter er at det ikke er bier nok til å befrukte frukt- og grønnsakavlingene. For få insekter, gir for små frukt- og grønnsakavlinger som vi alle er avhengige av. Insektene er dessuten grunnlaget for en mengde arter i neste ledd av næringskjeden.

Småfuglene har vært på tilbakegang i mange år. Årsakene kan være mange, men nedgang i insektfaunaen og økt bruk av sprøytemidler i landbruket er trolig hovedårsaker. Samtidig er befolkningsveksten i verden en reell trussel for mange større dyrearter.

Hvis vi ikke klarer å snu trenden vil vi over tid ikke klare å produsere nok mat til verdens befolkning. Vi har lett for å tro at denne problemstillingen ikke gjelder oss, men tilbakegangen av arter gjelder i alle verdens land. Vi har derfor alle et ansvar for å gjøre noe lokalt. Alle kan bidra. Litt er bedre enn ingenting.

Insektene er avhengige av en variert planteflora. Har du en hageflekk bør du ha blomsterbed, eller i hvert fall la plenen gro slik at det vokser flere blomsterplanter. Tenk på fordelen med å slippe å klippe plen! Hvis du slår plenen maksimalt 2-3 ganger hver sommer vil det etter hvert bli en blomstereng som insektene vil storkose seg i. Slutt å gjødsle med kunstgjødsel! Kunstgjødsel stimulerer til gressvekst. Endringen kommer når du ser flere humler. Bor du i leilighet kan du ha balkongkasse eller du kan alliere deg med noen som trenger hjelp i hagen. Hjelp noen som har hage til å holde vedlike en klassisk blomsterhage. Det er sikkert eldre mennesker der du bor som trenger hjelp til hagen :-)

For å hjelpe insektene ytterligere kan du lage insekthotell eller lage en humlekasse, men da bør du også ha en blomstereng eller blomsterhage i nærheten slik at de lett finner mat. Oppskrift og veiledning finner du her http://humleskolen.no/lag-din-egen-humlekasse/

Hjelper du insektfaunaen hjelper du også småfuglene. Har du mulighet bør du hjelpe fuglene med mat om vinteren. Heng ut fett og meiseboller. Havre og solsikkefrø spises av de aller fleste småfuglene. Jordnøtter er supermat. Noen småfugler liker dessuten frukt eller bær. For de aller minste vil det være fint å ha tilgang til frøblanding for småfugler. Gamle brødskalker, halve kokosnøtter, kokosmasse og havregryn kan også hjelpe. Mer om hva fuglene vil ha å spise her https://naturvernforbundet.no/naturvern/hjelp-fuglene-gjennom-vinteren-article26327-149.html

Vil du ha flere fugler hele året, kan du sette ut fuglekasser. Lag kasser med ulik hullstørrelse slik at du får besøk fra ulike arter. Husk at kassene må tømmes regelmessig. Du finner veiledning og tegninger til ulike fuglekasser på diverse nettsider. Naturvernforbundet har en fin side her: https://naturvernforbundet.no/naturvern/slik-lager-du-fuglekasse-article36511-149.html

Haren er et byttedyr for mange rovdyr og er nær truet også på våre breddegrader. På vinteren er kosten hovedsakelig bark og kvist. I snøfrie områder vil den dessuten spise tørt gress og stauder. I snørike vintre kan du hjelpe haren med å legge ned ungtre av osp og selje. Har du en foringsplass for rådyr, kan du også legge ut høy i en mater tilpasset haren. Litt mer om harens liv her http://dyrearter.weebly.com/haren1.html.

De store hjortedyrene som elg og hjort greier seg stort sett bra om vinteren. Rådyr kan imidlertid få problemer med å bevege seg mellom beiteplassene når det er mye snø. Mye snø medfører at dyrene må bruke mer energi på å bevege seg. Blir vinteren lang og snørik vil mange dyr kunne bli avmagret, og i verste fall dø. Andre vil overleve vinteren men vil kure utover våren og bruke tid på å ta seg inn igjen. Snørike vintre vil gi konsekvenser for gravide hunndyr og kalver som fødes om våren. Hvis moren er avmagret har kalven mindre sjanser til å overleve våren. De vil være mer utsatt for sykdom og vil være lettere bytte for rovdyr. Du kan hjelpe rådyrene med å mate i snørike vintre. Stikk innom din lokale kolonialhandel og samle inn grønnsaker som likevel skal kastes. De fleste butikkene gir deg anledning til å hente varer som skal kastes en gang i uka. Gulrot, epler og kål er favoritter, men andre grønnsaker går også fint. Potetskrell og andre rester fra kjøkkenet går også helt fint. Generelt er det ikke så lurt å fore med vannrike grønnsaker. Disse blir steinharde i kuldegrader!

Se også artikkel fra ABC-nyheter fra 2017 her:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/dyr/2017/07/11/195316688/studie-en-menneskeskapt-masseutryddelse-av-arter-er-i-gang

Sammenheng mellom jodmangel og IQ

Forskere har funnet ut at IQ hos nordeuropeiske soldater på førstegangstjeneste har gått ned siden 1990-tallet. Nedgangen er påvist i svært mange europeiske land. Samtidig har man funnet at antall barn i California med autisme har økt med 600 % til 1 av 68. Det er betydelig. California den staten i USA som bruker mest pesticider i grønnsakdyrkingen og man har satt endringen i sammenheng med mødre som blir utsatt for pesticider, organofosfater, bromerte flammehemmere og PCB før og under graviditeten. Barn født av mødre utsatt for disse stoffene har konsentrasjonsvansker, lavere IQ, høyre risiko for å få autisme, større risiko for å utvikle astma, flere helseproblemer og uvanlige reflekser i ung alder.

Endringene har man satt i sammenheng med dårlig eller feil utvikling av fosterets hjerne under svangerskapet.

Klor, brom og fluor har kjemiske likhetstrekk med jod som skjoldbruskkjertelen trenger for å gi barnet en sunn utvikling av hjernen. Man mener at når kroppen ikke får tilstrekkelig med jod, vil skjoldbruskkjertelen i større grad absorbere og bruke stoffer fra pesticider og bromerte flammehemmere i stedet. Forvekslingen medfører at skjoldbruskkjertelen ikke klarer å produsere hormoner som må til for at hjerneutviklingen hos fosteret skjer normalt.

Man ser forskjell på hjernen hos barn fra mødre som er utsatt for pesticider og hjernen hos barn som ikke er født av mødre som ikke har vært utsatt for disse stoffene. Barn som er født av mødre som er utsatt for disse stoffene under graviditeten har strukturelle endringer i hjernen som gir astma, lærevansker og konsentrasjonsevne og lavere IQ enn andre barn.

Bisfenol A, troklosan, aspartam, ftalat, perklorat, toluene, pesticid m.fl ble testet i en kjemisk cocktail på rumpetroll. Blandingen viste at 65 % av stoffene påvirker skjoldbruskkjertelen. Hvis denne blandingen påvirker rumpetroll vil den også påvirke oss siden hormonene hos rumpetroll er identisk med de hos mennesker. Det betyr i praksis at stoffene som påvirker rumpetroll også vil påvirke oss. Undersøkelsen ble gjort på bare en brøkdel av kjemikaliene som benyttes i ulike produkter vi omgir oss med.

Ekspertene har ett enkelt råd for å hindre at skjodbruskkjertelen produserer feil hormon og at hjernen hos fosteret ikke skades. Det er å gi gravide eller kvinner som skal bli gravide jodtilskudd slik at stoffene ikke forveksles i skjoldbruskkjertelen. Ved å gi jod-tilskudd vil skjoldbruskkjertelen kunne produsere de riktige hormonene slik at hjernen hos fosteret utvikles normalt.

Disse stoffene finnes i alt omkring oss. Tannkrem, sminke, plastemballasje, syntetiske klær, sengetøy og er til og med tilsatt maten vi spiser. Stoffene finnes i alt omkring oss, og vi bør være bevisste hva vi tar inn i hjemmet vårt og hva vi spiser. Ikke bare gravide blir påvirket av stoffene. Det blir alle andre også uten at vi vet den direkte konsekvensen.

DDT kan knyttes til Alzheimer

En ny amerikansk studie viser at pasienter med Alzheimers sykdom hadde mye høyere nivåer av rester etter DDT i kroppen enn det friske mennesker hadde. 


Nesten fire ganger så høye nivåer 

Når DDT brytes ned blir den kjemiske forbindelsen DDE værende igjen. I studien hadde 74 av de 86 alzheimerpasientene som deltok, nesten 3,8 ganger så mye DDE i blodet som de 79 deltagerne i kontrollgruppen som ikke hadde Alzheimer. Alzheimerpasientenes gjennomsnittalder var 74 år. Hos pasientene som hadde en spesiell genvariant som knyttes til økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom (ApoE4), og samtidig hadde høye nivåer av DDE, så forskerne større kognitiv svekkelse enn hos pasientene uten dette risikogenet. 

Dette viser at selv om vi slutter å bruke giftstoffer blir de likevel farlige senere fordi de samles opp i næringskjedene. De gir skader på dyr, her mennesket, som står øverst i næringskjeden. Hva da med alle stoffer som benyttes i matvareindustrien som aldri testes før de går ut til forbrukerne? Næringstilsynet i Finland uttalte i et program om matvareindustrien der at om alle nye produkter som kom på markedet skulle vært testet først, ville det ikke vært testdyr nok. Det er  altså ikke noe "føre var" prinsipp som gjelder i Finland, og det er det nok ikke her i Norge heller. Norske matvarer er nok ikke så ufarlige som vi naive nordboere tror.

Kilde: ABC-nyheter, 28.01.2014. Les hele artikkelen her:
http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2014/01/28/insektmiddelet-ddt-knyttes-til-alzheimers-sykdom