Antioksidanter beskytter magen mot alkohol



Det viste seg at de av rottene som hadde fått jordbær i ti dager før de fikk alkohol, merket mindre skader av alkoholen, ifølge undersøkelsen. Likevel understreker forskerne at det ikke er meningen å bruke resultatene som en unnskyldning for å gå på fylla.

Denne studien var ikke ment som en måte å dempe effektene av å bli full på, men heller en måte å oppdage molekyler i magemembranen på som beskytter mot skadelige effekter av visse stoffer, sier Maurizio Battino, leder for studien til Science Daily.

Forskerne fant ut at også andre kan tjene på å spise jordbær fordi bærene kan virke preventivt flere magesykdommer. Jordbær forhindrer etanol-påført skade på magen til rotter. Disse effektene ser ut til å være knyttet til antioksidantene og fenola i ekstrakten, samtidig som de aktivierer antioksidantenes og enzymenes forsvare av kroppen, står det i undersøkelsen.

Kilde: VG Nett
Les hele artikkelen her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015391

Larver gir tap for Monsanto

Monsantos GMO-mais inneholder et protein som skulle ta livet av larver som spiser opp plantenes røtter. Men nå har larvene knekket koden og er blitt motstandsdyktige. De spiser dermed opp røttene på plantene likevel. På arealene der man har funnet larvene, har det vært dyrket mais i flere år. 

En av forskerne som har oppdaget de motstandsdyktige larvene, Mike Grey, foreslår i følge www.okologi.dk, at bøndene begynner med et ordentlig vekstskifte, sprøyter med gift og velger andre maissorter. De som dyrker Monsantos genmanipulerte mais, lider store tap og Monsantos aksjer faller i verdi.

Kilde: Ren mat, nr 4 2011.

Vi kaster mat for millioner

Det er et stort paradoks at tonnevis med friske norske egg går i søpla fordi EU-landene har problemer med salmonella i sine egg, sier Halfdan Kverneland Olafssøn i ForMat-prosjektet. ForMat er næringslivets satsing for å redusere matsvinnet i Norge. Nå legger de fram beregninger som viser at 850 tonn norske egg hvert år blir kastet fra dagligvarebutikker fordi Norge må følge EUs regler for holdbarhet.


– Egg som blir kastet hjemme hos forbrukerne fordi eggene har gått ut på dato, kommer i tillegg. Dette finnes det ikke gode tall for i Norge. 850 tonn egg tilsvarer 12,9 millioner egg. Det er like mye som den årlige produksjonen fra 37 000 høns.


– Holdbarhetsreglene i EU fører til at vi kaster mye fullgod mat, sier Olafssøn.

Kilde: Fosna-folket, 25.10.2011

Nyoppdaget supervulkan i Bolivia vokser superraskt

En nylig oppdaget supervulkan i sørvestre del av Bolivia vokser med uvanlig stor hastighet.

Forskere forstod først for bare fem år siden at magmakammeret rundt og under Uturuncu vokser som en kjempeballong under et svært landområde på mer en 70 kilometer i diameter. Satellittdata har avslørt at området øker i høyde med 1 til 2 cm i året, og har gjort det i minst 20 år da satellittobservasjonene startet. Forskerne har beregnet at volumøkningen i magmakammeret er på nærmere 1 kubikkmeter i sekundet. Det er superraskt!

Uturuncu er en nesten 6 000 meter høy supervulkan som ligger omkranset av andre supervulkaner. Forskere har funnet ut at de lokale vulkanene i området bruker 300 000 år på å fylle magmakammeret med nok lava til et nytt utbrudd - og Uturunc hadde utbrudd for 300 000 år siden!

Kilde: Our Amazing Planet, 19.10.2011

Les hele artikkelen her: http://www.ouramazingplanet.com/rapidly-inflating-volcano-creates-growing-mystery-2126/

Begrens babyens tv-titting

Ustrukturert leking er bedre for barnet enn å se på tv, mener amerikanske barneleger. En forening for amerikanske barneleger advarer foreldre med barn som er under to år gamle å la dem se mye på tv, skriver nettstedet Deadline.

La barna leke
Det er mer verdifullt for utviklingen av barns hjerneaktivitet at de leker uorganisert enn at de ser på tv. Slik vil de lære å tenke kreativt, å løse problemer, utvikle logikk og motoriske evner mener barnelegene i American Academy of Pedriatrics.Små barn som ser på tv kan kanskje lære noe, men de lærer mer ved å se og lære ting der de selv er tilstede, skriver de i en ny rapport om barn og tv-vaner.

Ikke la dere lure
Barnelegene advarer nå foreldre mot å legge for stor vekt på tv-programmer som hevder å kunne lære dem noe. De mener at det ikke finnes nok beviser for dette. Den beste måten å lære på er gjennom samhandling med andre mennesker, mener legene.De advarer også foreldre mot å se for mye på tv selv med barnet tilstede. Dette minker oppmerksomheten som rettes mot barnet og kan gjøre at det lærer mindre. I tillegg mener de at å se på tv rundt leggetid kan forårsake dårlige søvnvaner og uregelmessige søvnmønstre som kan påvirke humør, oppførsel og læringen til barnet. 

Kilde: ABC Nyheter, 19.10.2011

Faren for at Katla får utbrudd øker

Lokalbefolkningen ved vulkanen Katla har de siste dagene opplevd stadig flere jordskjelv. De alvorligste har mål 4 på richters scala. Mye tyder på at Katla vil få et utbrudd i nær fremtid. Katla er kjent for å ha utbrudd to ganger hvert århundre, men er nå mange år på overtid. Siste utbrudd var i 1918 og det ventede utbrudd antas å bli adskillig kraftigere. Katlas magmakammer er 10 ganger større enn Eyjafjallajokul som hadde utbrudd i april 2010 og lammet flytrafikken i flere uker i Europa.

Kilde: The Telegraph, 13.10.2011
http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/iceland/8824700/Fears-Volcano-will-erupt-in-Iceland-causing-more-chaos.html
http://www.scotsman.com/the-scotsman/transport/iceland_alert_as_volcano_threatens_to_blow_its_top_1_1909947

US og EU er skyld i hungerskatastrofen på Afrikas horn

En ny rapport "The Global Hunger Index" advarer Amerikanske myndigheter, og ber de tone ned støtten til biodrivstoff-produsenter som bruker mais og andre matvarer som råvarer. I rapporten kommer det frem at støtten til biodrivstoff-produsentene har vært en svært viktig årsak til blant andre krisen som har rammet Afrikas horn det siste året.

Arktis kan bli isfri ved slutten av dette århundret

Ny forskning tyder på at de tidligere estimatene på isens smeltehastigheten i arktis har vært for moderate. Den observerte issmeltingen har vært vært betydelig større sammenlignet med estimatene i tidligere klimamodeller. Den faktiske issmeltingen har vært fire ganger raskere enn beregningene. 

Kilde: Sify News, 12.10.2011
Les hele artikkelen her.

Solheim skylder på EU

I følge Miljøvernminister Erik Solheim er det EU's feil at dieselbiler blir dyrere. Han sier at avgiftskuttene i 2007 var basert på EU-forskning som senere har vist seg å være gale. Han påstår at det ville være ambisiøst om lille Norge skulle overprøve EU's beste eksperter på dette området.

Nasa kaller issmeltingen i arktis "drastisk"

Arctic sea ice hits second-lowest level ever says NASA

Over 30 jordskjelv på Katla i natt

To av jordskjelvene som rystet Katla på Island natt til onsdag er kraftigere enn styrke 3. Det kan være signaler om at vulkanen er nær et askeutbrudd.

Vulkanen Katla på Island kan være nær et utbrudd

14. april 2010 sto askeskyen til himmels fra vulkanen under Eyjafjallajökul.14. april 2010 sto askeskyen til himmels fra vulkanen under Eyjafjallajökul. Foto: AFP PHOTO/MORGUNBLADID/ARNI SAEBERG
Vi kan ha et nytt askemareritt i vente. Det er registret flere jordskjelv, og dukket opp nye sprekker i isbreen Mýrdalsjökull over vulkanen.

I april 2010 fikk det norske språket et nytt ord; askefast.

14. april 2010 sto askeskyen til himmels fra vulkanen under Eyjafjallajökul.14. april 2010 sto askeskyen til himmels fra vulkanen under Eyjafjallajökul. Foto: AFP PHOTO/MORGUNBLADID/ARNI SAEBERGVulkanen under Eyjafjallajökul fikk utbrudd. Varmen smeltet isen, og alt vannet fikk den glødende lavaen til å eksplodere og sende en enorm askesky høyt opp i atmosfæren.

Etter at utbruddet var over har islandske geologer ventet på et utbrudd i vulkanen Katla. Det er ikke uvanlig at den våkner til liv like etter vulkanen under Eyjafjallajökul noen kilometer lenger vest.

I mai 2011 fikk vulkanen Grimsvötn under Islands største isbre Vatnajökull. Også denne gangen ble flytrafikken berørt, men utbruddet var raskt over. Siden har vulkanene på Island holdt seg i ro. Helt til denne uken.

Katla er enorm
Vulkanen Katla ligger under isbreen Mýrdalsjökull sør på Island, og er mye større enn vulkanen som skapte askeproblemene. Krateret har en diameter på rundt ti kilometer, og ligger 3–400 meter under breen. Katla under det siste store utbruddet i 1918.Katla under det siste store utbruddet i 1918. Foto: Wikimedia CommonsVulkanen hadde et lite utbrudd i 1955, det siste store utbruddet var i 1918. Alt vannet som rant ut tok da med seg store mengder aske, sand og grus. Etter utbruddet var kystlinjen flyttet fem kilometer sørover. Katla har hatt utbrudd omtrent hvert femtiende år siden 874. Vulkanen er altså på "overtid".

Når Katla går i luften vil konsekvensene bli mye større enn det vi opplevde i 2010 og nå i mai. Det er mer is i Mýrdalsjökull enn i Eyjafjallajökul, og vulkanen inneholder mer lava. Flommene når vulkanen smelter breen kan ødelegge hele samfunn på Island, og askeskyen lage problemer i lang tid.

Kilde: Storm.no, 08.09.2011

Derfor mister du håret

De fleste kvinner vil i løpet av livet oppleve perioder med økt hårtap. Hvert døgn løsner mellom 100 og 150 hår fra hodet vårt, og dette er helt normalt. Men hos enkelte løsner det mange, mange flere – plutselig eller gradvis. Hvorfor er ikke alltid like lett å finne ut av, ifølge dr. med Cato Mørk ved Akershus Hudlegesenter i Lørenskog.

Hvis det ikke dreier seg om flekkvis håravfall, kreves ofte grundig kartlegging. Det hender vi ikke finner noen forklaring, sier Mørk. For mange kvinner er håret ekstra viktig for å føle seg attraktiv. Mørk forteller at for noen av dem som sliter med stort hårtap, kan problemet bli så stort at de lever i sitt eget fengsel.  Dilemmaet for oss behandlere kan noen ganger være å avgjøre om det er håravfallet i seg selv som er det største medisinske problemet, eller de negative tankene pasienten har om seg selv, sier Mørk.

Her er fem vanlige årsaker til å miste håret:

 
1. Alder
Ved diffust hårtap, såkalt Alopecia diffusa, kan dekningsgraden av hår bli så lav at hodebunnen synes, og blir glissen. Det er en aldersbetinget tilstand, som de fleste av oss vil oppleve etter hvert. Fra naturens side er alle mennesker kodet for å få gradvis dårligere hårkvalitet, lavere veksthastighet og økt håravfall. Det er derfor vi ender opp med dunete babyhår på våre eldre dager, forklarer Mørk.


2. Store belastninger

Enkelte kan oppleve forbigående hårtap i kjølvannet av store fysiske og psykiske belastninger. Også infeksjoner med høy feber kan gi samme resultat. Har du hatt noen ekstra belastninger i livet i løpet av det siste halvåret? Det spørsmålet er alltid nyttig, hvis vi ikke finner klare medisinske årsaker til håravfall. Stress og belastninger påvirker selve hårsekken og kan forstyrre hårets vekst- og hvilefase, slik at man «plutselig» mister masse hår opptil et halvår senere, forklarer Mørk.

3. Stress
Mange lever med mye stress i hverdagen. Det kan få konsekvenser for håret. Når vi lever med mye stress, tappes kroppen for blant annet B-vitaminer og sink, opplyser homeopat og akupunktør ved Clinic 1 i Sandvika, Irene Korsmo. Dermed vil kroppen nedprioritere hud, negler og hår til fordel for nervesystem og vitale organer. I tillegg vil stressnakker og muskelspenninger hindre blodsirkulasjonen i nakke og hodebunn. Hvis du har en hodebunn som er hard og stram, blir blodgjennomstrømming og næringstilførsel til hårsekker og hårrøtter dårlig, og håret faller av, sier Korsmo.


Hårmedisin for kvinner
En tidligere brukt blodtrykksmedisin har økt hårvekst som bivirkning. Recrea Forte er det første legemiddelet i historien som også er godkjent for kvinner som sliter med arvelig håravfall, og den selges nå reseptfritt, sier dr.med Cato Mørk. Mørk forteller at effekten kan variere fra person til person, og er litt vanskelig å måle. Men de damene som først begynner å dryppe hårbunnen med dette midlet tør ikke slutte igjen. De er redd at de skal miste det håret de har fått tilbake og blir mentalt avhengige, sier Mørk.


4. Hormoner
Hormoner er et annet viktig stikkord ved kvinnelig hårtap. Både pubertet, amming og overgansalder er perioder i livet, hvor sluket blir fullt av hår etter hårvask. Det er helt normalt, understreker Mørk. Østrogentapet i overgangsalderen vil ikke bare gi økt håravfall. Vi får også større viker, samt tynnere, kortere og mindre pigmenterte hodehår. Dermed blir hårdekkingen ekstra dårlig. For yngre kvinner er situasjonen litt lysere, fordi hårtap i forbindelse med svangerskap er forbigående. De fleste vil få tilbake sin naturlige hårvekst i løpet av trekvart år.


5. Sykdom og medisiner
Flere kroniske sykdommer har hårtap som symptom. Det gjelder blant annet sykdommer i skjoldbruskkjertelen, revmatiske sykdommer, systemiske sykdommer som SLE (Systemisk lupus erythematosus) og hudsykdommer. Også jernmangel kan gi stort hårtap hos kvinner. Det samme gjelder feilernæring og spiseforstyrrelser, og sammenhengene lar seg lett påvise ved blodprøver. Sist, men ikke minst, er håravfall også en kjent bivirkning av for eksempel antidepressiva, betennelsesdempende medikamenter, p-piller og epilepsimedisiner.

Kilde: ABC Nyheter, tTorsdag 06.10.2011
Les om hvordan du redder håret ditt i resten av artikkelen: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/111006/derfor-mister-du-haret

Diettforvirring gjør deg feit og feilernært

Kjøttindustri bak lavkarbodiett

Populære lavkarbodietter bygger på forskning som er finansiert av amerikansk kjøttindustri, ifølge Sveriges Radio.
  • Lavkarbo-rådene bygger på studier som i stor grad er finansiert av bedrifter og organisasjoner som tjener penger på at du kjøper mer kjøtt, fete meieriprodukter og spesielle lavkarbo-produkter.
  • Lavkarbo-kosthold fører til større utslipp av drivhusgasser enn et kosthold basert på rådene fra myndighetene.
Kilde: Ekot, Sveriges Radio.
Lavkarbo-kost med en høy andel kjøtt og fett har blitt enda mer populært i Sverige enn i Norge. Faktisk oppgir hver fjerde svenske at de har lagt om kostholdet i tråd med lavkarbo-rådene.
Flest tilhengere i nabolandet har LCHF-dietten (Low Carb, High Fat), som oppfordrer til å spise mer kjøtt, fete meieriprodukter og grønnsaker som har vokst over jorden.
Flere av studiene denne dietten støtter seg på, er imidlertid finansiert av organisasjoner og foretak som har direkte interesse av at vi spiser mer kjøtt eller kjøper lavkarbo-produkter, avslører det svenske nyhetsprogrammet Ekot i dag.

Bygger på uavhengig vitenskap

De to store frontfigurene for LCHF i Sverige, Annika Dahlqvist og Andreas Eenfeldt, hevder begge at lavkarbo-prinsippene til forskjell fra andre dietter ikke påvirkes av matindustrien.

Begge er på det norske markedet med bøker om lavkarbodiett og har deltatt i kostholdsdebatten her.
I boka «Matrevolusjonen» henvender Eenfeldt seg til de som kan se forskjellen mellom «troverdig vitenskap og næringsmiddelindustriens reklame». Ekots gjennomgang av studiene de viser til, avdekker derimot at flere av dem er langt fra uavhengige. Blant de som har finansiert lavkarbostudier finner man den amerikanske kjøttbransjen gjennom National Cattlemens Association, meieribedrifter som Swissmilk og organisasjoner som er knyttet til den avdøde amerikanske diettguruen Robert Atkins.

Kilde NRK, Publisert 30.08.2011, Oppdatert 31.08.2011 
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7770609

Farlig "sunt" sukker

En artikkel, som ble publisert denne måneden i Harvard Heart Letter, slår fast at for mye fruktose i kosten kan øke risikoen for lever- og hjerte- og karsykdom. Fruktsukker (fruktose) er en 100 prosent naturlig sukkerart som finnes i frukt, bær og honning.

Vanlig hvitt sukker inneholder femti prosent fruktose og femti prosent glukose.
Fruktosen har lavere glykemisk respons, noe som er positivt fordi det gir lavere blodsukkerstigning. På en annen side har det vist seg at fruktose lettere omdannes til fett. Det gir mer stress på levra, og bidrar til dannelse av fett som er ugunstig med tanke på hjerte- og karsykdom, sier Birger Svihus, professor i ernæring ved UMB.

Danner fett

Fruktose brytes ned i levra og omdannes til fett og urinsyre. Det danner fettdråper i levra, noe som irriterer levercellene og gir betennelsesreaksjoner og arrvev. Noen har tidligere anbefalt fruktose fordi det ikke stimulerte insulinproduksjonen på samme måte som glukose, men de ble lurt. Fruktose går andre veier når det brytes ned, noe som medfører høyere fettproduksjon fra lever enn glukose, sier Tor-Erik Widerøe, overlege og professor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU. 

Den alternative nedbrytningsveien medfører i tillegg økt produksjon av urinsyre, som forårsaker urinsyregikt. Det som er nytt er at høye urinsyreverdier har skadelig effekt på hjerte og nyrer. Samt at det sammen med fettproduksjonen sannsynligvis er mer vektøkende enn glukose. Derfor er fruktsukker mer skadelig enn glukose, sier Widerøe. 


Kilde: Dagbladet 5.10.2011

Her kan det bli ulevelig i 2100

Chad in Africa (Foto: RADU SIGHETI/REUTERS)ØKENDE TEMPERATUER: Tsjad er et av landene som får økende temperaturer. Forskningen viser at temperaturen øker i områder i Afrika hvor det allerede er tørke.
Foto: RADU SIGHETI/REUTERS
De røde og skraverte områdene viser hvor i Afrika temperaturen vil øke (Foto: met.no) KRITISK I NORD-AFRIKA: Kartet viser områder med økende temperaturer. Jo mørkere rødfarge - desto høyere temperaturer. (Se større kart lenger nede i saken)
Foto: met.no
Klimaendringer kan føre til at Midtøsten og Nord-Afrika blir for varmt for mennesker innen de neste 90 årene, viser ny norsk forskning. Klimaforskeren Rasmus Benestad beskriver resultatene som svært oppsiktsvekkende og kritiske. Benestad forklarer at forskningen kan sees i en større klimasammenheng, blant annet tørken på Afrikas horn. Det som slo meg først er at det er de stedene som allerede er varme og tørre som får økende temperaturer. Det kan være kritisk, sier klimaforskeren.


Egypt er et av landene hvor temperaturene vil øke. I Midtøsten og Nord-Afrika bor det til sammen over 400 millioner mennesker. Innen 2100 kan alle disse ha måttet flykte på grunn av langvarige hetebølger. Dette er ganske ekstremt. Resultatene er svært oppsiktssvekkende, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteoroligisk institutt.


Nord-Afrika og Midtøsten høyest temperaturer  

Benestads forskning viser at de høyeste sommertemperaturene vil forekomme i innlandsteder i deler av Nord-Afrika og Midtøsten med gjennomsnittstemperaturer på over 35 grader i sommermånedene. Det betyr at en temperaturøkning på 3-4 grader i gjennomsnitt for døgntemperaturer, i forhold til dagens temperatur.


Kilde: NRK 04.10.2011