Enkelte matematikere bruker mye tid på beregne sannsynligheten for at vi nærmer oss jordens undergang. Alternativene har etter hvert blitt mange, og det er ikke lenger klimaet som er den største faren. Nå mener de at menneskeheten selv, helt fint klarer å gjøre oss utrydningstruet, og det i løpet av det neste hundre år.
Les mer i artikkelen under lenken nedenfor.
Kilde Nettavisen 07.05.2013:
http://www.side3.no/article3621287.ece?page=2
De verste kaloriene
Det mangler ikke slanketips i media, men de færreste metodene er testet såpass at man med sikkerhet kan si at de er trygge og virksomme. Kurer med high-fat/low-carb, low-fat, protein-diett, fruktkurer, grønnsakskurer, supper, pulver og drikker. You name it!
Personlig holder jeg en knapp på hjemmelaget og ren mat. Ren mat i betydningen fersk mat, i den grad det er mulig å få tak i noenlunde fersk mat uten for store mengder sprøytemidler, tungmetaller eller andre giftstoffer. Hvis man holder seg til lokalprodusert mat, dvs mat produsert i Norge eller norden, eller til nød fra nord-europa har du en rimelig sjanse til å få uten for mange fremmede stoffer eller kjemikalier. Frukt og grønnsaker fra sør-europa er generelt mer sprøytemiddelbehandlet enn matvarer fra nord. Kjøttprodukter er dessuten strålet.
Jeg har tro på hjemmelaget mat fordi man har full kontroll på hva måltidet inneholder, blant annet hvor mye sukker og salt den inneholder. I halvfabrikata og ferdigmat benyttes salt og sukker som konserveringsmiddel samt som smaksforsterkere og man blir etterhvert avhengig av smakene. Husk at sukker er vanendannende på linje med andre avhengighetskapende stoffer som alkohol, kokain, nikotin ol. Krydder og diverse smakstilsetninger kan inneholde kjemikalier, dvs laboratorieproduserte stoffer. En del mat blir dessuten tilsatt farge som skal gjøre den mer delikat og apetittvekkende, men disse stoffene er ikke nødvendige for å konservere matvaren. Selv om det tilsettes kjemikalier som i små mengder finnes naturlig i mat, skaper de kaos i kroppen fordi de anvendes i svært konsentrert form.
Når man skal lage mat fra grunnen må man tenke rene redskaper. Unngå all bruk av plast i kjøkkenet. Bruk stål, glass, porselen, stendgods eller trevarer. Maten blir pakket i så mye plast før den kommer til butikken at den er nok forurenset før du får den inn i kjøkkenet. Mat som har vært pakket i plast kan man faktisk kjenne smaker av plast. Varme og plastr er generelt en dårlig kombinasjon. Varmen aktiverer en del stoffer i plasten som går over i maten. Mange plastprodukter avgir stoffer som til forveksling ligner hormoner som kroppen selv produserer og skaper kaos i kroppen. Blant annet er slike stoffer årsak til sekundære kjønnkarakterer hos barn. Det betyr at barn oftere enn tidligere fødes med både mannlige og kvinnelige kjønnskarakterer. Hvis du har plastredskaper i dine kjøkkenskuffer tør jeg vedde på at det mangler deler av de eller at de er deformerte. Jeg regner med at du har hørt de siste historiene om døde dyr som blir funnet med magen full av plast? Vi tåler ikke plast bedre enn andre dyr!
Tidligere var det 5 om dagen som gjaldt. Nå gjelder ikke det lenger heller, skal vi tro artikkelen under lenken nedenfor. Fruktose, dvs sukkeret i frukt, reduserer ikke sultfølelsen, den gjør den tvertimot bare verre. ...og jeg tror det. Så snart jeg har spist en frukt, er jeg sulten like etterpå! Man spiser flere kalorier og legger lettere på seg.
Moralen er: Spis variert og balansert kost, ikke for mye søtt og ikke for mye fett og ikke for mye protein. Hold deg til grønnsaker fremfor frukt og ta deg en dram i ny og ne. Det siste er særlig godt for mentalhygienen :-)
Kilde: ABC nyheter 06.05.2013
http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/06/disse-kaloriene-er-verre-enn-andre
Personlig holder jeg en knapp på hjemmelaget og ren mat. Ren mat i betydningen fersk mat, i den grad det er mulig å få tak i noenlunde fersk mat uten for store mengder sprøytemidler, tungmetaller eller andre giftstoffer. Hvis man holder seg til lokalprodusert mat, dvs mat produsert i Norge eller norden, eller til nød fra nord-europa har du en rimelig sjanse til å få uten for mange fremmede stoffer eller kjemikalier. Frukt og grønnsaker fra sør-europa er generelt mer sprøytemiddelbehandlet enn matvarer fra nord. Kjøttprodukter er dessuten strålet.
Jeg har tro på hjemmelaget mat fordi man har full kontroll på hva måltidet inneholder, blant annet hvor mye sukker og salt den inneholder. I halvfabrikata og ferdigmat benyttes salt og sukker som konserveringsmiddel samt som smaksforsterkere og man blir etterhvert avhengig av smakene. Husk at sukker er vanendannende på linje med andre avhengighetskapende stoffer som alkohol, kokain, nikotin ol. Krydder og diverse smakstilsetninger kan inneholde kjemikalier, dvs laboratorieproduserte stoffer. En del mat blir dessuten tilsatt farge som skal gjøre den mer delikat og apetittvekkende, men disse stoffene er ikke nødvendige for å konservere matvaren. Selv om det tilsettes kjemikalier som i små mengder finnes naturlig i mat, skaper de kaos i kroppen fordi de anvendes i svært konsentrert form.
Når man skal lage mat fra grunnen må man tenke rene redskaper. Unngå all bruk av plast i kjøkkenet. Bruk stål, glass, porselen, stendgods eller trevarer. Maten blir pakket i så mye plast før den kommer til butikken at den er nok forurenset før du får den inn i kjøkkenet. Mat som har vært pakket i plast kan man faktisk kjenne smaker av plast. Varme og plastr er generelt en dårlig kombinasjon. Varmen aktiverer en del stoffer i plasten som går over i maten. Mange plastprodukter avgir stoffer som til forveksling ligner hormoner som kroppen selv produserer og skaper kaos i kroppen. Blant annet er slike stoffer årsak til sekundære kjønnkarakterer hos barn. Det betyr at barn oftere enn tidligere fødes med både mannlige og kvinnelige kjønnskarakterer. Hvis du har plastredskaper i dine kjøkkenskuffer tør jeg vedde på at det mangler deler av de eller at de er deformerte. Jeg regner med at du har hørt de siste historiene om døde dyr som blir funnet med magen full av plast? Vi tåler ikke plast bedre enn andre dyr!
Tidligere var det 5 om dagen som gjaldt. Nå gjelder ikke det lenger heller, skal vi tro artikkelen under lenken nedenfor. Fruktose, dvs sukkeret i frukt, reduserer ikke sultfølelsen, den gjør den tvertimot bare verre. ...og jeg tror det. Så snart jeg har spist en frukt, er jeg sulten like etterpå! Man spiser flere kalorier og legger lettere på seg.
Moralen er: Spis variert og balansert kost, ikke for mye søtt og ikke for mye fett og ikke for mye protein. Hold deg til grønnsaker fremfor frukt og ta deg en dram i ny og ne. Det siste er særlig godt for mentalhygienen :-)
Kilde: ABC nyheter 06.05.2013
http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/06/disse-kaloriene-er-verre-enn-andre
Hormonforstyrrende kjemikalier skyld i folkesykdommer
– Vi presenterer ny dokumentasjon på koblingen
mellom hormonforstyrrende kjemikalier og flere folkesykdommer. Endokrine (hormonrelaterte)
sykdommer er vanlige og øker og vi kan vise koblinger til hormonforstyrrende
kjemikalier, sier Åke Bergman, professor i miljøkjemi ved Stockholms
universitet i en pressemelding.
Bergman har ledet arbeidet med rapporten «State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals – 2012» som ble publisert tirsdag.
Hormonforstyrrende stoffer er en gruppe kjemikalier som blant annet kan skade fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne hos mennesker og dyr. Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av hormoner.
Nyttes til en rekke sykdommer
I rapporten trekker forskerne frem flere typer forstyrrelser som øker og som kan kobles til hormonforstyrrende stoffer:
Les hele artikkelen hos ABC-nyheter fra 19.02.2013: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/02/19/who-hormonforstyrrende-kjemikalier-skyld-i-flere-folkesykdommer
Bergman har ledet arbeidet med rapporten «State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals – 2012» som ble publisert tirsdag.
Hormonforstyrrende stoffer er en gruppe kjemikalier som blant annet kan skade fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne hos mennesker og dyr. Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av hormoner.
Nyttes til en rekke sykdommer
I rapporten trekker forskerne frem flere typer forstyrrelser som øker og som kan kobles til hormonforstyrrende stoffer:
- Kreft – brystkreft, endometriose, prostatakreft, testikkelkreft og skjoldbruskkjertelkreft øker
- Fedme/diabetes – har økt over hele verden de siste 40 årene, forekomsten av type 2-diabetes er mer enn fordoblet siden 1980
- Dårlig sædkvalitet og misdannelser i kjønnsorganene hos unge gutter øker eller er for vanlige
- Lav fødselsvekt og avbrutte graviditeter (premature fødsler) øker i mange land
- Brystutvikling – unge jenter får bryster tidligere, noe som kan føre til brystkreft
- Skjoldbruskproblemer – dette øker hos barn i noen land
Les hele artikkelen hos ABC-nyheter fra 19.02.2013: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/02/19/who-hormonforstyrrende-kjemikalier-skyld-i-flere-folkesykdommer
Vi får i oss giftstoffer hver dag
Kjendiskvinnene Julie Brodtkorb, Agnes Kittelsen , Siri Kalvig og Liv Grete Skjelbreid Poirée ble i regi av Miljømerking og magasinet Cygnus,
testet for fire grupper stoffer miljøgifter, og for 14 forbindelser
innenfor hver enkelt gruppe. Resultatet viste at alle hadde miljøgifter i
blodet.
Verstingstoffer i forbrukerprodukter
Tas opp og lagres i planter og dyr i varierende grad. Kan være svært giftige — også for mennesker, og kan også forårsake kreft.
Kan finnes i:
CCA-impregnert (trykkimpregnert) trevirke
Elektriske produkter
Messing
Glassvarer (vindusglass, krystallglass og blyglass)
Plast (PVC-produkter)
Fugemasse
Mineralgjødsel
Bunnstoff
Tobakk
Bilbatterier
Bisfenol A (BPA)
Er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergiframkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Tåteflasker og smokker, ikke sugedelen. Elektriske og elektroniske apparater Medisinsk utstyr
Transportmidler
CD-plater
Gulvbelegg, leker og reiseartikler med PVC. Maling, lim, lakk og fugefrie gulv. Hermetikkbokser med epoksylakk Selvkopierende papir, for eksempel kassalapper.
Bly
Tas opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Hjerneutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt for skader forårsaket av bly. Stoffet kan også skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Bilbatterier (akkumulatorer)
Fiskeredskap
Ammunisjon
Maling
Plast
Loddetinn
Rød og gul keramikk
Veker i stearinlys
Gardinlodd/-metallbånd
Smykker
Krystallglass
Bygningsbeslag, for eksempel rundt vinduer og i vindskier
Ftalat (DEHP)
Er giftig og kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Plast, primært PVC (for eksempel byggematerialer, gulv- og takbelegg, ledninger, klær og bager)
Gummi (for eksempel sko)
Maling
Lim
Kadmium
Akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelsene er kreftframkallende. Kadmium kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Små mengder kan skade levra, lungene, nyrene og skjelettet. Kan også skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Batterier (primært oppladbare NiCd-batterier)
Smykker/bijouteri
Plastprodukter som leker og emballasje Keramiske produkter
Kunstnerfarger
Maling med høyt sinkinnhold
Kobberholdig bunnstoff
Kunstgjødsel
Farget glass
Klorparafiner
Er funnet flere steder i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl og morsmelk. Stoffene kan overføres til barn via morsmelk og kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og effekter på hukommelse og læring. Kortkjedete klorparafiner er muligens kreftframkallende. Kan finnes i:
Isolasjonsmaterialer
Plast (primært PVC)
Fugeskum, tette- og fugemasser
Vinduer og ytterdører
Tapet
Maling
Tekstiler
Bildekk
Krom
De farligste kromforbindelsene er kreft- og allergiframkallende og meget giftige for livet i vann. Enkelte forbindelser kan også skade arvestoffene og dessuten skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Skinn og lær
Ull
Maling
Tetningsmidler, for eksempel fugemasse Veksthemmende midler, for eksempel treimpregneringsmidler
Sement
Farget glassemballasje
Emaljer og liknende
Kvikksølv
Kan finnes i:
Lysstoffrør
Sparepærer
Knappcellebatterier
Emballasje
Termometre
Muskxylen
Kan finnes i:
Kosmetikk og personlige pleieprodukter
Bil- og båtpleieprodukter
Vaske- og rengjøringsmidler
Stearinlys
Triklosan
Kan finnes i:
Tannkrem
Deodoranter
Kosmetikk
Tekstiler (blant annet i treningsklær)
Sko og såler
Disse stoffene er hentet fra miljøvernmyndighetenes liste med prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.
Kilde: www.erdetfarlig.no
Listen nedenfor sammenfatter noen av forskningsresultater som er utført på giftstoffer matvarer og materialer vi omgir oss med.
Les hele artikkelen i Dagbladet 23.11.2012 på http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/Verstingstoffer i forbrukerprodukter
Tas opp og lagres i planter og dyr i varierende grad. Kan være svært giftige — også for mennesker, og kan også forårsake kreft.
Kan finnes i:
CCA-impregnert (trykkimpregnert) trevirke
Elektriske produkter
Messing
Glassvarer (vindusglass, krystallglass og blyglass)
Plast (PVC-produkter)
Fugemasse
Mineralgjødsel
Bunnstoff
Tobakk
Bilbatterier
Bisfenol A (BPA)
Er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergiframkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Tåteflasker og smokker, ikke sugedelen. Elektriske og elektroniske apparater Medisinsk utstyr
Transportmidler
CD-plater
Gulvbelegg, leker og reiseartikler med PVC. Maling, lim, lakk og fugefrie gulv. Hermetikkbokser med epoksylakk Selvkopierende papir, for eksempel kassalapper.
Bly
Tas opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Hjerneutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt for skader forårsaket av bly. Stoffet kan også skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Bilbatterier (akkumulatorer)
Fiskeredskap
Ammunisjon
Maling
Plast
Loddetinn
Rød og gul keramikk
Veker i stearinlys
Gardinlodd/-metallbånd
Smykker
Krystallglass
Bygningsbeslag, for eksempel rundt vinduer og i vindskier
Ftalat (DEHP)
Er giftig og kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Plast, primært PVC (for eksempel byggematerialer, gulv- og takbelegg, ledninger, klær og bager)
Gummi (for eksempel sko)
Maling
Lim
Kadmium
Akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelsene er kreftframkallende. Kadmium kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Små mengder kan skade levra, lungene, nyrene og skjelettet. Kan også skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Batterier (primært oppladbare NiCd-batterier)
Smykker/bijouteri
Plastprodukter som leker og emballasje Keramiske produkter
Kunstnerfarger
Maling med høyt sinkinnhold
Kobberholdig bunnstoff
Kunstgjødsel
Farget glass
Klorparafiner
Er funnet flere steder i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl og morsmelk. Stoffene kan overføres til barn via morsmelk og kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og effekter på hukommelse og læring. Kortkjedete klorparafiner er muligens kreftframkallende. Kan finnes i:
Isolasjonsmaterialer
Plast (primært PVC)
Fugeskum, tette- og fugemasser
Vinduer og ytterdører
Tapet
Maling
Tekstiler
Bildekk
Krom
De farligste kromforbindelsene er kreft- og allergiframkallende og meget giftige for livet i vann. Enkelte forbindelser kan også skade arvestoffene og dessuten skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Skinn og lær
Ull
Maling
Tetningsmidler, for eksempel fugemasse Veksthemmende midler, for eksempel treimpregneringsmidler
Sement
Farget glassemballasje
Emaljer og liknende
Kvikksølv
Kan finnes i:
Lysstoffrør
Sparepærer
Knappcellebatterier
Emballasje
Termometre
Muskxylen
Kan finnes i:
Kosmetikk og personlige pleieprodukter
Bil- og båtpleieprodukter
Vaske- og rengjøringsmidler
Stearinlys
Triklosan
Kan finnes i:
Tannkrem
Deodoranter
Kosmetikk
Tekstiler (blant annet i treningsklær)
Sko og såler
Disse stoffene er hentet fra miljøvernmyndighetenes liste med prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.
Kilde: www.erdetfarlig.no
Etisk og miljøvennlig shopping
I vår del av verden lever vi i et overflodssamfunn der vi fråtser i forbruksvarer. Vi handler nye klær og ting, ikke fordi vi har behov for det, men fordi vi har lyst. Tingene vi erstatter blir kastet til tross for at det ikke egentlig er noen feil på dem, annet enn at de ikke lenger er moderne, eller ikke passer til de nye tingene vi har kjøpt. Vi har vokst opp med, og lært oss å leve med bruk- og kast-mentalitet.
Dette er usolidarisk, egoistisk og ikke minst direkte miljøskadelig. Det heter at 30 % av verdens befolkning har råderett og forbruker over 90 % av verdens ressurser. Slik har det vært i mange tiår. Det betyr i praksis at 70 % av verdens befolkning enten mangler vann, mat, klær eller andre ressurser for å leve et normalt liv.
En viktig årsak til det voldsomme forbruket er at varene er rimelige, og at vi har stor kjøpekraft. Jo lavere prisene er, jo mer varer kjøper vi. Vareprodusentene vet dette, og leter derfor stadig etter metoder for å redusere produksjonskostnadene.
I den rike delen av verden burde vi stilt spørsmål ved priser, produksjonsmetoder, ressursbruk og arbeidskraft, men vi gjør det ikke.
Hvis vi stilte flere kritiske spørsmål og handlet mer bevisst ville vi klart å se at mange varer lages av stoffer som er helse- og miljøskadelige. Vi ville dessuten funnet ut at mange varer er produsert av barn. I anstendighetens navn burde vi betalt litt mer for varene og samtidig sikret oss at de ble produsert av de riktig ressursene, og at arbeiderne fikk en anstendig lønn. Vi har råd til det!
Dette burde kjent for de fleste, men i artikkelen bak lenken nedenfor får du noen tips til hvordan du skal shoppe etisk og miljøvennlig.
http://www.kjendis.no/2013/01/13/kjendis/klikk/mote/25216372/
Dette er usolidarisk, egoistisk og ikke minst direkte miljøskadelig. Det heter at 30 % av verdens befolkning har råderett og forbruker over 90 % av verdens ressurser. Slik har det vært i mange tiår. Det betyr i praksis at 70 % av verdens befolkning enten mangler vann, mat, klær eller andre ressurser for å leve et normalt liv.
En viktig årsak til det voldsomme forbruket er at varene er rimelige, og at vi har stor kjøpekraft. Jo lavere prisene er, jo mer varer kjøper vi. Vareprodusentene vet dette, og leter derfor stadig etter metoder for å redusere produksjonskostnadene.
I den rike delen av verden burde vi stilt spørsmål ved priser, produksjonsmetoder, ressursbruk og arbeidskraft, men vi gjør det ikke.
Hvis vi stilte flere kritiske spørsmål og handlet mer bevisst ville vi klart å se at mange varer lages av stoffer som er helse- og miljøskadelige. Vi ville dessuten funnet ut at mange varer er produsert av barn. I anstendighetens navn burde vi betalt litt mer for varene og samtidig sikret oss at de ble produsert av de riktig ressursene, og at arbeiderne fikk en anstendig lønn. Vi har råd til det!
Dette burde kjent for de fleste, men i artikkelen bak lenken nedenfor får du noen tips til hvordan du skal shoppe etisk og miljøvennlig.
http://www.kjendis.no/2013/01/13/kjendis/klikk/mote/25216372/
Abonner på:
Innlegg (Atom)