Tungmetaller i plastemballasje

Teknisk Ukeblad hadde en artikkel om tungmetaller i plastemballasje for matvarer på nyåret 2012, men jeg kan ikke huske hvem som hadde utført undersøkelsen. Kunne det være SINTEF? Essensen  var i hvert fall at man har funnet forhøyede verdier av tungmetaller i plastemballasje brukt til matvarer som følge av at man resirkulerer plast, og at man ikke har kontroll på hvor plasten kommer fra. Særlig var dette alvorlig i mykplast siden denne ofte er i direkte kontakt med matvaren. Jeg fant en annen artikkel i en blogg som omhandler noe av det samme og et par andre:

Aftenposten hadde en artikkel 23. april 2012 om plastemballasje:
http://mat.aftenposten.no/mat/article19087.ece

http://www.dinside.no/279020/farlig-kokkekunst

Her er lenken til artikkelen:
http://kvinnetrening.blogg.no/1320061380_stoffene_du_ikke_nske.html

Stoffene du ikke ønsker å ha i maten din!

• 31.okt.2011 kl.12:43 i Kosthold

Er du klar over at mye av plastemballasjen vi bruker til matoppbevaring og -tilberedning ikke er særlig godt egnet til ukritisk bruk? Ja, med det mener jeg at noe plast er laget kun for oppbevaring av kaldt innhold, mens annen plastemballasje fint kan romme varmt innhold også. Og noen plastredskaper er vi faktisk advart mot (!) å bruke...
I produksjon av plastemballasje brukes det plastmykgjørere (feks Ftalater, ESBO, 2-EHA), som er stoffer som kan avgis til maten den omgir. Typiske eksempler er plasten i skrukorker på glass, enkelte plastredskaper, men også bokser som brukes til oppbevaring av uegnet materiale. Videre kan bly fra feks keramikk også overføres til mat/drikke. Til og med aluminiumsfolie og plastfolie bør brukes med hensyn til spesielle vilkår!
Det har vist seg at noen røreredskaper (spesielt de sorte, og spesielt de som kommer fra Kina) består av nylon, hvilket vil avgi de helseskadelige stoffene PAA (primære aromatiske aminer) til maten.

 Ikke særlig lurt å la redskapen stå i gryta mens det koker i alle fall!

HVILKE HELSESKADER?
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutviklingen, og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI). PAA kan være kreft- og allergifremkallende, og kan skade arveanleggene våre. I løpet av året skal EU, og Norge, intensivere kontrollen med omsetning av slike produkter.

SJEKK MERKINGEN!
Oppbevarer du middagsrester i isboksen? Varmer du opp maten i plastemballasjen? Det kan være at du burde lese på emballasjen om den er egnet til slikt bruk.
Noe plast bør ikke varmes opp eller ligge direkte tilknyttet varm mat; feks er det noe plastfolie som ikke bør dekke varm, eller spesielt fet-, mat! Aluminiumsfolie bør på sin side ikke være direkte i nærhet av sur eller salt mat. Isbokser er ment til oppbevaring av kaldt/frossent materiale; å helle varme middagsrester i slike bokser er ikke å anbefale!
Klapper du kjøttstykket tørt med tørkepapir? Tørkepapir av resirkulert kvalitet bør ikke brukes på mat og drikke, ettersom de kan inneholder rester av tungmetaller og trykksverte.
Meket med glass og gaffel antyder om plastemballasjen eller tørkepapiret kan brukes direkte på mat/drikke. Se også etter opplysninger om hvorvidt du kan bruke varm mat/drikke i beholderne, og om det er andre hensyn du bør ta!
TA HENSYN!
Heller du malingrester, olje, white sprit eller andre kjemikalier på brusflasker....og siden panter flaskene? Panteflasker bør kun brukes til drikkevarer, ettersom du kan utsette nestemann (flasken går jo til gjenbruk!) for stor helsefare ved annen praksis!
Tips:

• Kun bruk redskaper som er tydelig merket at er beregnet på å brukes til mat
• Kun bruk materialene til de typer mat som det er angitt på pakken at det er beregnet for
• Sjekk om du kan bruke plasten i mikrobølgeovnen, fryser eller oppvaskmaskin - og følg anvisningene
• Skift mellom plast, silikon, stål, glass og keramikk. Når du varierer hvilke materialer du bruker, varierer du også hvilke kjemiske stoffer du utsetter kroppen for
• Vær ekstra påpasselig med hvilke produkter du bruker til varm mat, og de som er i kontakt med mat over lang tid, for eksempel oppbevaringsbokser eller flasker.

KILDER:
Matportalen: Stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper, Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovnen?, Sjekk om emballasjen er egnet!

Velkommen etter Norge!

Som vanlig er Norske myndigheter langt etter de svenske. Denne gangen gjelder det kjemikalier brukt i matemballasje. Svenskene gjorde en omfattende undersøkelse i fjor, og la høsten 2011 frem en rapport som lister opp matemballasje som kan inneholde verstingstoffet bisfenol a. Bisfenol a (BPA) er et kjemisk middel fremstilt for å herde plast og brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, på innsiden av hermetikkbokser, på undersiden av lokk til glass, i elektroniske apparater og i utstyr til biler. Det brukes også i maling, lakk og lim. 

 

Forskning på dyr har vist at BPA tilsynelatende virker på kroppens hormonproduksjon og forplantningsevne, samt at det øker risikoen for å utvikle noen typer kreft. Nye studier har dessuten vist at det kan øke risikoen for hjertesykdom. 


Du kan få det i deg simpelthen ved å drikke vann fra springen hvis vannet først har gått gjennom et plastrør. Du kan få det i deg ved å slikke deg på fingrene etter å ha tatt i kassalappen, eller hvis barn slikker på plastlekene sine. 


Den svenske undersøkelsen viser at mengden BPA i kroppen øker med flere tusen prosent i løpet av få dager.


Norske myndigheter, med Miljøverndepartementet påstår de har et høyt fokus på denne giften, men jeg har enda tilgode å se en norsk omfattende undersøkelse som gir en god oversikt over hvilke produkter som er sikre og hvilke du absolutt bør holde seg unna. 


Er tupperware-produkter sikre? Hvilke produsenter bør vi ikke kjøpe plastposer, emballasjeprodukter, eller annen emballasje fra? De hadde vært fint å ha en liste å forholde seg til.