Bestanden av norsk hare var på topp rundt 1990, men har siden da gradvis gått ned. Jaktuttak på det meste lå den gang på rundt 125 000 dyr, mens det nå er nede i ca 15 000 de siste årene. Det er en betydelig nedgang. Årsakene kan være mange og kan skyldes både miljøforhold og redusert jakttrykk. Kan det være andre forhold som har betydning?
Forskere mener at man har lavere jaktuttak fordi det er færre jegere som jakter småvilt. Med færre jegere skal bestanden med andre ord øke siden uttaket er mindre, men da skulle vi også sett mer hare.Jeg bor på landsbygda så godt som midt i Norge, og har for å være helt ærlig aldri sett særlig mye hare. Hverken som barn eller nå som godt voksen. Jeg har riktignok sett mer hare etter at jeg anla kjøkkenhage, men har ikke vært direkte plaget. Naboen derimot har hatt noen besøk i kjøkkenhagen sin.
Hvis vi tenker bestandsutvikling med hensyn på klima, har endringene for haren stort sett vært gunstige. Vintrene er kortere og somrene lengre. Dette gir kortere perioder med dårlig eller mindre tilgang på mat. Vinterdødeligheten i mildere og kortere vintre er lavere.
I dalen "min" har vi enkelte år svært mye elg. I slike år skal det være lite småvilt. Det samme gjelder år med mye rev. Hvis det er mye elg og rev over flere år, eller svinger usynkront vil det i praksis være ugunstige forhold for haren hele tiden! Nå er det noen år siden det var mus/lemenår, så revebestanden skal ikke være spesielt stor nå og vi har ikke spesielt mye elg heller. Det skulle tilsi en stor harebestand, men vi ser ikke mer hare, eller spor av den likevel. Når det generelt er lite hare å se uansett år, er det vanskelig å vite om disse forholdene er vesentlige faktorer for størrelsen på bestanden.
En faktor som jeg vet kan være årsak til at vi ser lite hare i mitt område, er at naboen har et lettvint og slett forhold til hundehold. Han slipper rett og slett hunden rett utenfor ytterdøra og går selv inn for å se på TV. Da får hunden løpe som den vil enten det er båndtvang eller ikke. Han er ikke den eneste i vårt nabolag.
Mange hundeeiere har ett nokså slett forhold til regelverket rundt hundehold. De opptrer som om reglene ikke gjelder dem. Samtidig kjenner de ikke hunden sin godt nok. De tror at hvis bare hunden får mat og en trimtur i ny og ne er den tam, og forstår ikke at en hund når som helst kan få aktivert det drepende jaktinstinktet hvis bare forholdene ligger til rette for det. Enhver hund på jakt vil kunne få aktivert dette jaktinstinktet. Da vil hunden ikke lystre verken eier eller andre. Få hundeeiere er i stand til å tro at det kan skje med sin hund. Hunder er derfor et farlig rovdyr for det meste vilt. De skal derfor også holdes i bånd, spesielt i båndtvangtida. Hundeiere må også være på vakt når hunden er i nærheten av husdyr. Vi ser ofte at de mange hundeeiere er naive når det gjelder oppførselen til sin egen hund.
Vi ser stadige nyhetsklipp om husdyreiere som er fortvilt over hundeeieres uvettige frislipp av hund der det går husdyr. Hundens jaktinstinkt trigges ofte så snart husdyrene begynner å løpe, og da er det få eller ingen som kan styre hunden. Det ender ofte tragisk. Hunder som slippes fri i skog har samme adferd mot vilt, men da ser vi ikke alltid at det skjer. Haren er spesielt sårbar i slike tilfelle fordi den ikke graver og bor i huler. Båndtvang kunne det derfor gjerne vært hele året!
Her på berget er vi generelt flinke til å gi småfuglene mat om vinteren og vi forer stort sett fra slutten av oktober til midt i mai. Det går i solsikkefrø og nøtter, samt matfett. Flott matfett og kokosfett går det noen kilo av i løpet av vinteren! Det har nok tiltrukket seg også andre gjester på forebrettet. I vinter har vi hatt mår på fuglebrettet, og vi tror at det er den som er storspiser av fett. Vil tro at måren kan spise en del hare? Må vi slutte å legge ut fett da? Det er jo fint med mår, men det har noen ulemper også. Hvis vi kan anta at jakttrykket på mår har sunket like mye som jakt på hare, vil bestanden av mår også øke. Det går ut over harebestanden.
Måren må gjerne ta en hare i ny og ne, men jeg liker ikke at dårlig hundehold er mulig årsak til vanskelige leveforhold for haren. For å kompensere for dette får haren hos meg spise så mye den vil i min hage, sommer som vinter. I tillegg får den grønnsakrester fra kjøkkenet samt litt høy om vinteren. Jeg vet ikke, men tror at det virker gunstig. Det er lenge mellom hver gang jeg ser en hare, men vi har i hvert fall aldri sett så mange harespor.
Til våren har jeg planer om å sette ned noen stiklinger av salix-busker (selje-slektninger) for å gi bedre tilgang til vinterfor. Buskene vil gi mer tilgang til bark og kvist i områder der det hovedsakelig er voksne trær og lite busker av favorittmaten. Samtidig kan det reduseres/fjernes skudd av bjørk. Salix-buskene vil nok elgen også like :-)
