Nobelpriskomiteen med herr Jagland i spissen har forlengst mistet sin glans. Jagland er mest opptatt av å imponere og innynde seg hos de som alt har makt og misbruker sin makt. Obama var tydelig ubekvem med tildelingen, men gjorde selvfølgelig det beste ut av det.
At EU har fått prisen i år er et nytt tegn på at Jagland og komiteen har misforstått prisens viktigste motiv. Å belønne arbeid for urettferdighet, menneskeretter og likeverd. Det er langt fra det som kjennetegner USA og EU. I Amerika blir afroamerikanere og urbefolkning fortsatt diskriminert. Arbeidsløshet og fattigdom blant disse gruppene er omfattende og står i sterk kontrast til livstil og priviliegier blant majoriteten av den hvite amerikanske befolkning.
På samme måte er EU skapt av rike og er for rike nasjoner. Det har vi ikke minst sett etter det økonomiske uføret Hellas, Spania og Irland har kommet opp i. Før disse landene gikk inn i EU var de ikke rike, men ved å kjøpe seg inn i klubben blant de velbeslåtte kunne de også leke rike. De har levet over evne i mange år på lånte penger. Det får de igjen for nå, og til slutt kommer EU til å si nei til flere redningspakker. Det er de fattigste landene som blir sittende med skjegget i postkassa.
Å være medlem av EU genererer ikke nødvendigvis rikdom som ikke var der før. EU er flink til å markedsføre sin frie flyt av penger, arbeidskraft, varer og ressurser, men det er hverken miljøvennlig, rettferdig eller samfunnsøkonomisk. Politikken fungerer bare til fordel for de rikeste landene i samarbeidet.
På grunn av prisdumpingen i EU blir blant annet matvarer derfra kjøpt inn av afrikanske land som ikke lenger klarer å produsere matvarer til en pris som kan konkurrere med de i EU. Resultatet er at jord som kunne vært brukt til matproduksjon i Afrikanske land, blir liggende brakk. Wangari Maathai fortjente virkelig fredsprisen og hun arbeidet for å gi fattige et levebrød, det gjør hverken Obama eller EU.
Muffinsformer med gift
To av ti muffinsformer i papir som ble testet av det danske
forbrukerrådets viste seg å inneholde farlige fluorforbindelser, melder Taenk.dk. Det er ikke ukjent at det finnes giftstoffer i ulik emballasje med såkalt slipp-belegg, som brukes til oppbevaring av mat. I fjor viste en dansk doktorgradsavhandling at det er stor sjanse for at polyfluorerte stoffer som brukes i matvareemballasje i papir og kartong kan smitte over på matvarene. Dette gjelder spesielt polyfluorerte stoffer, også kalt polyfluorerte organiske forbindelser (PFC), som kan omdannes til hormonforstyrrende- eller andre helseskadelige stoffer.
Nøyaktig hvor helseskadelig en eventuell vandring fra emballasje gjennom maten til kroppen vår er har ingen ennå konkludert med, men det er likevel verdt å være klar over eventuelle helsefarer forbundet med utstyret vi bruker for å lage mat.
Tænk fikk testet ensfargete rosa muffinsformer fra Dr. Oetker - med slipp-belegg inni. (Foto: Dr. Oetker)
Giftstoffer er også funnet i en rekke plastredskaper som brukes i matlaging. Nytt EU-direktiv skal imidlertid gjøre det tryggere å handle plast
Smitter ikke over på maten
Formene som inneholder disse stoffene er fra et dansk merke som heter
Windsor, og fra Dr. Oetker, som du også finner i norske butikker.Administrerende direktør i Dr. Oetker, Øystein Bu, legger ikke skjul på
at det er mulig å spore fluor i formene, men peker på at de holder seg
godt innenfor alle lover og regler. I tillegg skal det ikke utgjøre noen
helserisiko for forbrukerne å benytte disse muffinsformene. – Tænks test gjelder bare selve formen, ikke maten. Både vi og våre leverandører har testet muffinsene, og kan vise til at det ikke er migrasjon av disse stoffene ut i maten, sier Bu til DinSide.
Ifølge Bu ser Dr. Oetker på alternative stoffer, men enn så lenge vil de fortsette å selge de omtalte muffinsformene i papir.
– Vi vil jo gjerne ha en form som fungerer best mulig, sier Bu.
Les også: Vær forsiktig med benkeplaten når du lager glasur til muffinsene
http://www.abcnyheter.no/livet/2012/12/06/fant-gift-i-muffinsformer
Kraftmelk med laaaaaaang holdbarhet
Tine har nylig lansert et nytt melkeprodukt, TINE Styrk som ifølge produsent skal ha ekstra D-vitaminer, 50 % mer protein og 50 % mer kalsium enn vanlig melk, Det påstås at produktet ikke er tilsatt ekstra protein og kalsium, men det går med 1,5 liter vanlig melk for å produsere en liter Styrk. Det kvalifiserer for å informere om at melken er tilsatt både ekstra protein og kvalsium siden denne mengden protein eller kalsium aldri vil finnes i produkter med "vanlig" melk.
Laaaang holdbarhet
Det Tine ikke sier noe om på kartongen eller på nyhetssiden om produktet, er at melken har en mye lengre holdbarhetsdato enn annen melk. Ved å sammenligne innholdsfortegnelsen med andre melkeprodukter fantes det ingen informasjon som tilsa at det skulle være en forskjell. Hva er det de ikke forteller her? Man kan jo lure. I varmere strøk finnes det svært mange ulike varianter av melk, men de fleste der er tilsatt kjemikalier som øker holdbarheten. Altså ikke lenger ferskmelk. Hvis Styrk er et produkt med tilsetningsstoffer som øker holdbarheten er det et produkt vi ikke ønsker å ha.
Plastplugg i kartongen
Når vi først er inne på Tine-produkter kan jeg ikke la være å kommentere Tines bruk av plastplugg med tilhørende skrukork i en ellers OK emballasje. For det første får man ikke all melken ut av kartongen, og for det andre vet vi ikke om den omfattende bruken av plast i matemballasje er bra for oss. Personlig tror jeg på 'føre var'-prinsippet, og at man skal bruke minst mulig plast på kjøkkenet generelt, og i matemballasje spesielt. Plastplugg i melkekartongen er vel det dummeste Tine så langt har gjort hvis du ser Tineprodukter i et helseperspektiv.
Vi er klar over at melk er sunt, men det ødelegges av Tines overivrige engasjement for å beholde markedsandeler overfor konkurrenten Q-meieriene.
Laaaang holdbarhet
Det Tine ikke sier noe om på kartongen eller på nyhetssiden om produktet, er at melken har en mye lengre holdbarhetsdato enn annen melk. Ved å sammenligne innholdsfortegnelsen med andre melkeprodukter fantes det ingen informasjon som tilsa at det skulle være en forskjell. Hva er det de ikke forteller her? Man kan jo lure. I varmere strøk finnes det svært mange ulike varianter av melk, men de fleste der er tilsatt kjemikalier som øker holdbarheten. Altså ikke lenger ferskmelk. Hvis Styrk er et produkt med tilsetningsstoffer som øker holdbarheten er det et produkt vi ikke ønsker å ha.
Plastplugg i kartongen
Når vi først er inne på Tine-produkter kan jeg ikke la være å kommentere Tines bruk av plastplugg med tilhørende skrukork i en ellers OK emballasje. For det første får man ikke all melken ut av kartongen, og for det andre vet vi ikke om den omfattende bruken av plast i matemballasje er bra for oss. Personlig tror jeg på 'føre var'-prinsippet, og at man skal bruke minst mulig plast på kjøkkenet generelt, og i matemballasje spesielt. Plastplugg i melkekartongen er vel det dummeste Tine så langt har gjort hvis du ser Tineprodukter i et helseperspektiv.
Vi er klar over at melk er sunt, men det ødelegges av Tines overivrige engasjement for å beholde markedsandeler overfor konkurrenten Q-meieriene.
Furan - et nytt fy,fy stoff i maten
Kreftstoffet furan er blitt påvist i flere matvarer, blant annet barnemat.
Andre varer der furan er blitt påvist er i kaffe, hermetikk, glassvarer som hermetiserte grønnsaker og i frokostblandinger. Det går frem i en risikovurdering gjort av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), publisert av Folkehelseinsituttet torsdag.Inntaket av furan gir størst grunn til bekymring for spedbarn og små barn, grunnet funn av stoffet i barnegrøt og barnemat på glass.
Fakta om furan:
- Et fettløselig stoff som lett fordamper
- Dannes ved oppvarming av mat
- Bidrar til å gi maten smak
- Påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede glassvarer som har vært varmebehandlet
- Lite i frisk frukt og grønt
- Potensielt kreftframkallende
De minste mest utsatt
– De minste barna er mest utsatt fordi barnemat på glass og
barnegrøt er en betydelig del av kostholdet. I og med at furan dannes ved
oppvarming av mat, vet vi ikke om hjemmelaget barnemat inneholder mindre furan
enn ferdigproduserte matvarer, sier seniorforsker i Folkehelseinstituttet, Trine
Husøy, i en pressemelding.Beregningene som VKM har gjort viser at barnemat på glass er hovedkilden til furan for 6, 12 og 24 måneder gamle barn.
Frokostblandinger er den viktigste kilden for 4-, 9- og 13-åringer, og kaffe for voksne.
Les hele artikkelen her: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2012/09/20/nordmenn-far-i-seg-mye-kreftstoff
Gjennomsnittskvinnen smører 515 kjemikalier på huden hver dag
Få ting slår rushet av en ny parfyme, neglelakk eller leppestift når det gjelder å få oss til å føle oss freshe, men desverre er det store flertall av produktene vi elsker fulle av mystiske og kjemisk fremstilte ingredienser. Mange av disse - og særlig i kombinasjon med hverandre - kan være skadelig for både deg og huden din.
Kosmetikk knyttet til helseproblemer
Ifølge en studie Bionsen har utført utsetter gjennomsnittskvinnen huden sin for i overkant av 515 forskjellige kjemikalier daglig. Om man bruker ti produkter om dagen og tenker at det ikke høres så ille ut, så blir det straks verre om man regner at hvert produkt inneholder minimum 20 ingredienser og tilsetningsstoffer. Parfyme er ofte en av verstingene, og kan inneholde så mye som 400 ingredienser i én liten flaske.- Mange av kjemikaliene som benyttes i populære hygiene- og kosmetikkprodukter har blitt knyttet til mange ulike helseproblemer, forklares det i rapporten ifølge avisen Daily Mail.
DETTE INNEHOLDER KREMENE DINE: Se hva kremene dine kan gjøre med huden din.
© FOTO: Thinkstockphotos/Noel Burke
Kan gi allergi og hudproblemer
Ifølge det danske nettstedet Forbrukerkjemi kan mange av de stoffene som brukes i kosmetikk være allergener, altså gi en form for allergisk reaksjon.- Når man snakker om mengden av produkter man smører på seg daglig, er det viktig å huske på at kosmetiske produkter også omfatter mer enn bare sminke og parfyme, forklarer avdelingsleder ved Folkehelseinstituttet, Martinus Løvik, til Alt for Damene.
- Hygieneprodukter som såpe, sjampo og tannkrem inneholder også alle både aktive ingredienser og konserveringsmidler du potensielt kan reagere på.
Løvik forklarer at blant annet hårfarge inneholder stoffer som er svært allergene, og hvor bivirkningene kan være av en alvorlig grad.
- Det samme gjelder parfymestoffer, forklarer forsker Berit Granum ved Folkehelseinstituttet til Alt for Damene.
- Disse er kjent for å ofte utløse allergiske reaksjoner, og finnes i nær sagt samtlige kosmetiske produkter.
Løvik forklarer at problemet med mengden ulike produkter man benytter gjør det ofte vanskelig å identifisere hva det var man reagerte på.
- Den Europeiske Vitenskapskomitéen har pekt ut 26 stoffer som spesielt tvilsomme i forhold til å gi allergiske reaksjonerog bivirkninger, forklarer Løvik.
- Men det finnes også mange andre som er identifisert som allergener.
Verstingene
Ifølge en studie utført av den amerikanske Environmental Working Group (EWG) for noen år tilbake er det ikke bare parfymestoffer som kan være problematiske når det gjelder huden og helsen din. Mange kosmetikkprodukter inneholder nemlig også alt fra aluminium, syntetiske fargestoffer og parabener til svært giftige miljøgifter som sølv og siloksan.- Når disse påføres daglig over tid, øker jo den kjemiske belastningen på huden og helsen din, skriver nettstedet Natural News.
- Og flere av disse har vist seg å være kreftfremkallende.
Panikk om parabener
Det har stormet heftig rundt parabener de siste årene, og det strides dypt om hvorvidt disse er skadelige eller ikke.- Parabener har blitt brukt i skjønnhetsindustrien i flere tiår, og blir av mange fortsatt regnet som et av de mildeste og tryggeste konserveringsmidlene som finnes, forklarer hudterapeut og fagsjek i Tekon, Ann-Kristin Stokke, til Alt for Damene.
Det norske Forbrukerrådet, derimot, er skeptiske, og henviser til EUs liste over de 17 kjente hormonforstyrrende stoffer.
- Vi har et for svakt regelverk på dette området i Norge, har Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet tidligere uttalt til Alt for Damene.
Miljørådgiver i Grønn Hverdag, Brita Haneberg, er enig med Skeidsvoll:
- Alle parabener har vist hormonforstyrrende effekter. Hormonforstyrrende stoffer er under mistanke for å kunne påvirke fruktbarhet, kjønnsutvikling, og læringsevne. I tillegg er det også knyttet til visse former for kreft.
Effektive og milde konserveringsmidler
- Parabener har en utmerket merittliste i forhold til trygghet, mener Stokke.- Mangel på troverdig vitenskapelig informasjon har skapt forvirring. Dårlig omtale i pressen har skapt et fiendtlig miljø hvor kosmetikkindustrien nå må takle forbrukernes negative oppfatning av sikkerheten rundt bruk av parabener.
Hudeksperten avkrefter myten om at parabener tas opp i kroppen.
- Esterase III i keratinocyttene er et hudenzym som fullstendig løser opp (hydrolyser) topisk påførte parabener. Det er kun parabener som tas opp gjennom mat og medisiner som entrer kroppen.
Parabener er naturens eget konserveringsmidler.
- Noen parabener, og deres nedbrytningsprodukt hydroksybenzosyre, finnes overalt i naturen, forklarer Stokke.
- Hydroksybenzosyre finnes også i frukt og grønnsaker, som blåbær, gulrøtter, bringebær, peanøtter, bjørnebær, olivenolje, agurk, persille og vanilje. Methyl-, ethyl- og butylparabener som brukes i kosmetikk er syntetiske, men kjemisk identiske med dem man finner i naturen.
- Det er overhodet ingen holdepunkter for at parabener kan gi kreft. Sannheten er at parabener er ypperlig som konserveringsmiddel, og påvirker oss ellers i svært liten grad.
Her er Mattilsynet enig, og forklarer på sine nettsider at grunnen til at nettopp parabener benyttes så hyppig, er fordi disse i langt mindre grad enn mange andre stoffer fremkaller allergiske reaksjoner.
Stokke forklarer at grunnen til at flere og flere hudpleieselskaper fjerner parabener fra produktene sine, er forbrukerens oppfatning om at de er skadelige.
- Denne negative presseomtalen skyldes rapporter som for eksempel "The Darbre Paper" som knytter parabener til brystkreft. Denne rapporten er nå underkjent, men selskaper som ikke benytter parabener bruker fortsatt dette studiet for å fremme sine produkter.
Se også:
Naturlig eller syntetisk?
Mange har de siste årene blitt mer og mer opptatte av at både maten de spiser og kosmetikken de smører seg med, skal være så naturlig som mulig. Men ifølge eksepertene er det ikke så enkelt som at naturlig er bra og syntetisk er dårlig.- Økologisk kosmetikk er så naturlig og ren som mulig, og har derfor mange fordeler, forklarer naturopat og ernæringsterapeut Gunn-Turi Bennerholt ved Gimle Økologiske Parfymeri i Oslo til Alt for Damene.
- Mange er bekymret for effekten av kjemikalier i kosmetiske produkter, og velger du økologisk har produktene strenge krav til at innholdsstoffene skal være nedbrytbare, i tillegg til at det stilles krav til innhold av parfyme og fargestoffer og andre kjemikalier.
Bennerholt forklarer at ett "problem" er at naturlig kosmetikk ofte har kortere holdbarhet.
- Dette er jo fordi de ofte mangler mange av de konvensjonelle konserveringsmidlene som benyttes i andre produkter.
- Men det er også viktig å ta hensyn til at det faktisk er mange som reagerer på produkter som er basert på planter og mineraler, forklarer Stokke.
- Det samme gjelder eteriske oljer, som kan være svært allergifremkallende.
- At noe er syntetisk refererer jo kun til at noe er kunstig fremstilt. Det kan jo likevel være en nøyaktige kopi av et naturlig stoff, slik at selv om stoffet per definisjon er syntetisk, kunne det like gjerne vært naturlig.
De fleste hudeksperter er enige om at for å få best mulig resultat av hudpleien, er teknologisk kosmetikk å foretrekke.
- Disse ingrediensene, som er fremstilt i et laberatorium er jo rene og stabile, forklarer Stokke.
- Det finnes tusenvis av kjemisk fremstilte ingredienser i kosmetikk, og alle disse er godkjente og ansett som trygge å bruke. Mange er redd for kjemikalier helt uten grunn. Alt i livet består jo av kjemikalier.
Den farlige cocktaileffekten
Vi vet ikke nok om cocktaileffekten enda, og desverre er det oftest slik at når hormonforstyrrende stoffer og andre kjemikalier risikovurderes, tas det sjelden hensyn til at disse kan virke sammen.- Hver for seg gjør de hormonforstyrrende stoffene liten skade – ihvertfall i de konsentrasjonene vi utsettes for, forklarer miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag til Alt for Damene.
- Problemet er at vi utsetter for så mange av dem.
Forbrukerrådet er blant dem som ønsker en strengere regulering av stoffer som kan virke hormonforstyrrende og skadelig.
Sanner tror ikke der er noen grunn til å være bekymret.
- Ved eksponering av lave konsentrasjoner av parabener fra flere hold, finner man heller ikke noen effekt, sier han.
- Problemet er at vi i dag påvirkes fra så mange hold, forklarer Lindahl.
- Summen av produkter og stoffer og kjemikalier kan være overveldende på huden.
Les originalartikkelen her
http://www.klikk.no/mote/altfordamene/mote/article773893.ece
Tungmetaller i plastemballasje
Teknisk Ukeblad hadde en artikkel om tungmetaller i plastemballasje for matvarer på nyåret 2012, men jeg kan ikke huske hvem som hadde utført undersøkelsen. Kunne det være SINTEF? Essensen var i hvert fall at man har funnet forhøyede verdier av tungmetaller i plastemballasje brukt til matvarer som følge av at man resirkulerer plast, og at man ikke har kontroll på hvor plasten kommer fra. Særlig var dette alvorlig i mykplast siden denne ofte er i direkte kontakt med matvaren. Jeg fant en annen artikkel i en blogg som omhandler noe av det samme og et par andre:
Aftenposten hadde en artikkel 23. april 2012 om plastemballasje:
http://mat.aftenposten.no/mat/article19087.ece
http://www.dinside.no/279020/farlig-kokkekunst
Her er lenken til artikkelen:
http://kvinnetrening.blogg.no/1320061380_stoffene_du_ikke_nske.html
I produksjon av plastemballasje brukes det plastmykgjørere (feks Ftalater, ESBO, 2-EHA), som er stoffer som kan avgis til maten den omgir. Typiske eksempler er plasten i skrukorker på glass, enkelte plastredskaper, men også bokser som brukes til oppbevaring av uegnet materiale. Videre kan bly fra feks keramikk også overføres til mat/drikke. Til og med aluminiumsfolie og plastfolie bør brukes med hensyn til spesielle vilkår!
Det har vist seg at noen røreredskaper (spesielt de sorte, og spesielt de som kommer fra Kina) består av nylon, hvilket vil avgi de helseskadelige stoffene PAA (primære aromatiske aminer) til maten.
HVILKE HELSESKADER?
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutviklingen, og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI). PAA kan være kreft- og allergifremkallende, og kan skade arveanleggene våre. I løpet av året skal EU, og Norge, intensivere kontrollen med omsetning av slike produkter.
SJEKK MERKINGEN!
Oppbevarer du middagsrester i isboksen? Varmer du opp maten i plastemballasjen? Det kan være at du burde lese på emballasjen om den er egnet til slikt bruk.
Noe plast bør ikke varmes opp eller ligge direkte tilknyttet varm mat; feks er det noe plastfolie som ikke bør dekke varm, eller spesielt fet-, mat! Aluminiumsfolie bør på sin side ikke være direkte i nærhet av sur eller salt mat. Isbokser er ment til oppbevaring av kaldt/frossent materiale; å helle varme middagsrester i slike bokser er ikke å anbefale!
Klapper du kjøttstykket tørt med tørkepapir? Tørkepapir av resirkulert kvalitet bør ikke brukes på mat og drikke, ettersom de kan inneholder rester av tungmetaller og trykksverte.
Meket med glass og gaffel antyder om plastemballasjen eller tørkepapiret kan brukes direkte på mat/drikke. Se også etter opplysninger om hvorvidt du kan bruke varm mat/drikke i beholderne, og om det er andre hensyn du bør ta!
TA HENSYN!
Heller du malingrester, olje, white sprit eller andre kjemikalier på brusflasker....og siden panter flaskene? Panteflasker bør kun brukes til drikkevarer, ettersom du kan utsette nestemann (flasken går jo til gjenbruk!) for stor helsefare ved annen praksis!
Tips:
KILDER:
Matportalen: Stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper, Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovnen?, Sjekk om emballasjen er egnet!
Aftenposten hadde en artikkel 23. april 2012 om plastemballasje:
http://mat.aftenposten.no/mat/article19087.ece
http://www.dinside.no/279020/farlig-kokkekunst
Her er lenken til artikkelen:
http://kvinnetrening.blogg.no/1320061380_stoffene_du_ikke_nske.html
Stoffene du ikke ønsker å ha i maten din!
Er du klar over at mye av plastemballasjen vi bruker til matoppbevaring og -tilberedning ikke er særlig godt egnet til ukritisk bruk? Ja, med det mener jeg at noe plast er laget kun for oppbevaring av kaldt innhold, mens annen plastemballasje fint kan romme varmt innhold også. Og noen plastredskaper er vi faktisk advart mot (!) å bruke...I produksjon av plastemballasje brukes det plastmykgjørere (feks Ftalater, ESBO, 2-EHA), som er stoffer som kan avgis til maten den omgir. Typiske eksempler er plasten i skrukorker på glass, enkelte plastredskaper, men også bokser som brukes til oppbevaring av uegnet materiale. Videre kan bly fra feks keramikk også overføres til mat/drikke. Til og med aluminiumsfolie og plastfolie bør brukes med hensyn til spesielle vilkår!
Det har vist seg at noen røreredskaper (spesielt de sorte, og spesielt de som kommer fra Kina) består av nylon, hvilket vil avgi de helseskadelige stoffene PAA (primære aromatiske aminer) til maten.
Ikke særlig lurt å la redskapen stå i gryta mens det koker i alle fall!
HVILKE HELSESKADER?
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutviklingen, og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI). PAA kan være kreft- og allergifremkallende, og kan skade arveanleggene våre. I løpet av året skal EU, og Norge, intensivere kontrollen med omsetning av slike produkter.
SJEKK MERKINGEN!Oppbevarer du middagsrester i isboksen? Varmer du opp maten i plastemballasjen? Det kan være at du burde lese på emballasjen om den er egnet til slikt bruk.
Noe plast bør ikke varmes opp eller ligge direkte tilknyttet varm mat; feks er det noe plastfolie som ikke bør dekke varm, eller spesielt fet-, mat! Aluminiumsfolie bør på sin side ikke være direkte i nærhet av sur eller salt mat. Isbokser er ment til oppbevaring av kaldt/frossent materiale; å helle varme middagsrester i slike bokser er ikke å anbefale!
Klapper du kjøttstykket tørt med tørkepapir? Tørkepapir av resirkulert kvalitet bør ikke brukes på mat og drikke, ettersom de kan inneholder rester av tungmetaller og trykksverte.
Meket med glass og gaffel antyder om plastemballasjen eller tørkepapiret kan brukes direkte på mat/drikke. Se også etter opplysninger om hvorvidt du kan bruke varm mat/drikke i beholderne, og om det er andre hensyn du bør ta!
TA HENSYN!
Heller du malingrester, olje, white sprit eller andre kjemikalier på brusflasker....og siden panter flaskene? Panteflasker bør kun brukes til drikkevarer, ettersom du kan utsette nestemann (flasken går jo til gjenbruk!) for stor helsefare ved annen praksis!
Tips:
- Kun bruk redskaper som er tydelig merket at er beregnet på å brukes til mat
- Kun bruk materialene til de typer mat som det er angitt på pakken at det er beregnet for
- Sjekk om du kan bruke plasten i mikrobølgeovnen, fryser eller oppvaskmaskin - og følg anvisningene
- Skift mellom plast, silikon, stål, glass og keramikk. Når du varierer hvilke materialer du bruker, varierer du også hvilke kjemiske stoffer du utsetter kroppen for
- Vær ekstra påpasselig med hvilke produkter du bruker til varm mat, og de som er i kontakt med mat over lang tid, for eksempel oppbevaringsbokser eller flasker.
KILDER:
Matportalen: Stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper, Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovnen?, Sjekk om emballasjen er egnet!
Velkommen etter Norge!
Som vanlig er Norske myndigheter langt etter de svenske. Denne gangen gjelder det kjemikalier brukt i matemballasje. Svenskene gjorde en omfattende undersøkelse i fjor, og la høsten 2011 frem en rapport som lister opp matemballasje som kan inneholde verstingstoffet bisfenol a. Bisfenol a (BPA) er et kjemisk middel fremstilt for å herde plast og brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, på innsiden av hermetikkbokser, på undersiden av lokk til glass, i elektroniske apparater og i utstyr til biler. Det brukes også i maling, lakk og lim.
Forskning på dyr har vist at BPA tilsynelatende virker på kroppens hormonproduksjon og forplantningsevne, samt at det øker risikoen for å utvikle noen typer kreft. Nye studier har dessuten vist at det kan øke risikoen for hjertesykdom.
Du kan få det i deg simpelthen ved å drikke vann fra springen hvis vannet først har gått gjennom et plastrør. Du kan få det i deg ved å slikke deg på fingrene etter å ha tatt i kassalappen, eller hvis barn slikker på plastlekene sine.
Den svenske undersøkelsen viser at mengden BPA i kroppen øker med flere tusen prosent i løpet av få dager.
Norske myndigheter, med Miljøverndepartementet påstår de har et høyt fokus på denne giften, men jeg har enda tilgode å se en norsk omfattende undersøkelse som gir en god oversikt over hvilke produkter som er sikre og hvilke du absolutt bør holde seg unna.
Er tupperware-produkter sikre? Hvilke produsenter bør vi ikke kjøpe plastposer, emballasjeprodukter, eller annen emballasje fra? De hadde vært fint å ha en liste å forholde seg til.
Du kan få det i deg simpelthen ved å drikke vann fra springen hvis vannet først har gått gjennom et plastrør. Du kan få det i deg ved å slikke deg på fingrene etter å ha tatt i kassalappen, eller hvis barn slikker på plastlekene sine.
Den svenske undersøkelsen viser at mengden BPA i kroppen øker med flere tusen prosent i løpet av få dager.
Norske myndigheter, med Miljøverndepartementet påstår de har et høyt fokus på denne giften, men jeg har enda tilgode å se en norsk omfattende undersøkelse som gir en god oversikt over hvilke produkter som er sikre og hvilke du absolutt bør holde seg unna.
Er tupperware-produkter sikre? Hvilke produsenter bør vi ikke kjøpe plastposer, emballasjeprodukter, eller annen emballasje fra? De hadde vært fint å ha en liste å forholde seg til.
Miljøgifter kan gjøre døtrene dine tykke
Miljøgiften PFOA
- Tilhører en gruppe miljøforurensende stoffer som kalles PFC.
- Finnes i for eksempel impregnering, brannslukningsskum, tekstiler og tepper.
- De fleste får imidlertid i seg PFC via maten.
- Rundt år 2000 ble stoffet funnet flere steder i naturen og i blodet til mennesker
Det viser en ny undersøkelse fra Danmark, utført i samarbeid med
det norske Folkehelseinstituttet. Vi fant ut at døtrene hadde tre
ganger høyere risiko for å bli
overvektige som 20-åringer hvis mor hadde høye nivåer av miljøgiften
PFOA i blodet under graviditeten, sier forsker Line Småstuen Haug ved
Folkehelseinstituttet til VG Nett. Miljøgifter fra mat, tepperens og brannslukningsapparater kan gjøre dine kommende døtre tykke.
|
UTSATT: Miljøgiftene kan blant annet være i fisk og sjømat og klær og tepper som er overflatebehandlet med midler som kan inneholde miljøgi. |
Finnes i fisk
I 1988 og 1989 tok de blodprøver av 1000 gravide danske kvinner og frøs ned blodet. I 2008-2009 inviterte de barna deres til å være med på en oppfølgingsstudie. Alle får vi i oss disse miljøgiftene i større eller mindre grad. I en annen undersøkelse fant vi ut at de fleste fikk mest i seg gjennom kostholdet. De finnes i mange matvarer i varierende grad, men fisk og sjømat er det som inneholder mest, sier hun.
- Så det er altså ikke sånn at miljøgiftene bare finnes i usunn ferdigmat?
- Nei, men noen lignende av stoff har også vært funnet i innpakningspapir til matvarer. Da kan det være mer assosiert med ferdigmat, sier hun.
Gift i luften
Tidligere har norsk forskning vist at spedbarn kan få i seg miljøgifter gjennom morsmelken, og PFOA har blitt funnet i teflonpanner. Det beslektede stoffet FTOH har også blitt påvist i burgerpapir.
Miljøgiftene finnes også i luften vi puster inn, og i støv.
- Dersom du for eksempel får støv på hendene og putter dem i munnen, kan du få stoffet i deg. Du har ofte også mange produkter hjemme som inneholder dem, for eksempel tepper. De kan være overflatebehandlet med produkter som inneholder stoffene, for de har gode egenskaper for å prelle av fett og smuss og brukes derfor ofte til å behandle tepper, klær og duker som man vil holde rene, sier hun.
I undersøkelsen delte de mødrene inn i fire grupper. De som hadde mest PFOA hadde mellom 4,8 og 20 nanogram per milliliter blod, mens de som hadde minst hadde mellom 0,1 og 2,8 nanogram miljøgift per milliliter blod.
- Det er ikke så stor forskjell mellom disse gruppene, og nivåene er uansett ganske normale. Det gjør forskningen relevant også for norske forhold, sier Haug.
Les resten av artikkelen her: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10069501
Abonner på:
Innlegg (Atom)