DDT kan knyttes til Alzheimer

En ny amerikansk studie viser at pasienter med Alzheimers sykdom hadde mye høyere nivåer av rester etter DDT i kroppen enn det friske mennesker hadde. 


Nesten fire ganger så høye nivåer 

Når DDT brytes ned blir den kjemiske forbindelsen DDE værende igjen. I studien hadde 74 av de 86 alzheimerpasientene som deltok, nesten 3,8 ganger så mye DDE i blodet som de 79 deltagerne i kontrollgruppen som ikke hadde Alzheimer. Alzheimerpasientenes gjennomsnittalder var 74 år. Hos pasientene som hadde en spesiell genvariant som knyttes til økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom (ApoE4), og samtidig hadde høye nivåer av DDE, så forskerne større kognitiv svekkelse enn hos pasientene uten dette risikogenet. 

Dette viser at selv om vi slutter å bruke giftstoffer blir de likevel farlige senere fordi de samles opp i næringskjedene. De gir skader på dyr, her mennesket, som står øverst i næringskjeden. Hva da med alle stoffer som benyttes i matvareindustrien som aldri testes før de går ut til forbrukerne? Næringstilsynet i Finland uttalte i et program om matvareindustrien der at om alle nye produkter som kom på markedet skulle vært testet først, ville det ikke vært testdyr nok. Det er  altså ikke noe "føre var" prinsipp som gjelder i Finland, og det er det nok ikke her i Norge heller. Norske matvarer er nok ikke så ufarlige som vi naive nordboere tror.

Kilde: ABC-nyheter, 28.01.2014. Les hele artikkelen her:
http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2014/01/28/insektmiddelet-ddt-knyttes-til-alzheimers-sykdom

De verste kaloriene

Det mangler ikke slanketips i media, men de færreste metodene er testet såpass at man med sikkerhet kan si at de er trygge og virksomme. Kurer med high-fat/low-carb, low-fat, protein-diett, fruktkurer, grønnsakskurer, supper, pulver og drikker. You name it!

Personlig holder jeg en knapp på hjemmelaget og ren mat. Ren mat i betydningen fersk mat, i den grad det er mulig å få tak i noenlunde fersk mat uten for store mengder sprøytemidler, tungmetaller eller andre giftstoffer. Hvis man holder seg til lokalprodusert mat, dvs mat produsert i Norge eller norden, eller til nød fra nord-europa har du en rimelig sjanse til å få  uten for mange fremmede stoffer eller kjemikalier. Frukt og grønnsaker fra sør-europa er generelt mer sprøytemiddelbehandlet enn matvarer fra nord. Kjøttprodukter er dessuten strålet. 

Jeg har tro på hjemmelaget mat fordi man har full kontroll på hva måltidet inneholder, blant annet hvor mye sukker og salt den inneholder. I halvfabrikata og ferdigmat benyttes salt og sukker som konserveringsmiddel samt som smaksforsterkere og man blir etterhvert avhengig av smakene. Husk at sukker er vanendannende på linje med andre avhengighetskapende stoffer som alkohol, kokain, nikotin ol. Krydder og diverse smakstilsetninger kan inneholde kjemikalier, dvs laboratorieproduserte stoffer. En del mat blir dessuten tilsatt farge som skal gjøre den mer delikat og apetittvekkende, men disse stoffene er ikke nødvendige for å konservere matvaren. Selv om det tilsettes kjemikalier som i små mengder finnes naturlig i mat, skaper de kaos i kroppen fordi de anvendes i svært konsentrert form.

Når man skal lage mat fra grunnen må man tenke rene redskaper. Unngå all bruk av plast i kjøkkenet. Bruk stål, glass, porselen, stendgods eller trevarer. Maten blir pakket i så mye plast før den kommer til butikken at den er nok forurenset før du får den inn i kjøkkenet. Mat som har vært pakket i plast kan man faktisk kjenne smaker av plast. Varme og plastr er generelt en dårlig kombinasjon. Varmen aktiverer en del stoffer i plasten som går over i maten. Mange plastprodukter avgir stoffer som til forveksling ligner hormoner som kroppen selv produserer og skaper kaos i kroppen. Blant annet er slike stoffer årsak til sekundære kjønnkarakterer hos barn. Det betyr at barn oftere enn tidligere fødes med både mannlige og kvinnelige kjønnskarakterer. Hvis du har plastredskaper i dine kjøkkenskuffer tør jeg vedde på at det mangler deler av de eller at de er deformerte. Jeg regner med at du har hørt de siste historiene om døde dyr som blir funnet med magen full av plast? Vi tåler ikke plast bedre enn andre dyr!

Tidligere var det 5 om dagen som gjaldt. Nå gjelder ikke det lenger heller, skal vi tro artikkelen under lenken nedenfor. Fruktose, dvs sukkeret i frukt, reduserer ikke sultfølelsen, den gjør den tvertimot bare verre. ...og jeg tror det. Så snart jeg har spist en frukt, er jeg sulten like etterpå! Man spiser flere kalorier og legger lettere på seg.

Moralen er: Spis variert og balansert kost, ikke for mye søtt og ikke for mye fett og ikke for mye protein. Hold deg til grønnsaker fremfor frukt og ta deg en dram i ny og ne. Det siste er særlig godt for mentalhygienen :-)

Kilde: ABC nyheter 06.05.2013
http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/06/disse-kaloriene-er-verre-enn-andre

Hormonforstyrrende kjemikalier skyld i folkesykdommer

– Vi presenterer ny dokumentasjon på koblingen mellom hormonforstyrrende kjemikalier og flere folkesykdommer. Endokrine (hormonrelaterte) sykdommer er vanlige og øker og vi kan vise koblinger til hormonforstyrrende kjemikalier, sier Åke Bergman, professor i miljøkjemi ved Stockholms universitet i en pressemelding.

Bergman har ledet arbeidet med rapporten «State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals – 2012» som ble publisert tirsdag.
Hormonforstyrrende stoffer er en gruppe kjemikalier som blant annet kan skade fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne hos mennesker og dyr. Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av hormoner.

Nyttes til en rekke sykdommer

I rapporten trekker forskerne frem flere typer forstyrrelser som øker og som kan kobles til hormonforstyrrende stoffer:

• Kreft – brystkreft, endometriose, prostatakreft, testikkelkreft og skjoldbruskkjertelkreft øker
• Fedme/diabetes – har økt over hele verden de siste 40 årene, forekomsten av type 2-diabetes er mer enn fordoblet siden 1980
• Dårlig sædkvalitet og misdannelser i kjønnsorganene hos unge gutter øker eller er for vanlige
• Lav fødselsvekt og avbrutte graviditeter (premature fødsler) øker i mange land
• Brystutvikling – unge jenter får bryster tidligere, noe som kan føre til brystkreft
• Skjoldbruskproblemer – dette øker hos barn i noen land

Les hele artikkelen hos ABC-nyheter fra 19.02.2013: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/02/19/who-hormonforstyrrende-kjemikalier-skyld-i-flere-folkesykdommer

Vi får i oss giftstoffer hver dag

Kjendiskvinnene Julie Brodtkorb, Agnes Kittelsen , Siri Kalvig og Liv Grete Skjelbreid Poirée ble i regi av Miljømerking og magasinet Cygnus, testet for fire grupper stoffer miljøgifter, og for 14 forbindelser innenfor hver enkelt gruppe. Resultatet viste at alle hadde miljøgifter i blodet.

Listen nedenfor sammenfatter noen av forskningsresultater som er utført på giftstoffer matvarer og materialer vi omgir oss med.

Les hele artikkelen i Dagbladet 23.11.2012 på http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/

Verstingstoffer i forbrukerprodukter
Tas opp og lagres i planter og dyr i varierende grad. Kan være svært giftige — også for mennesker, og kan også forårsake kreft.
Kan finnes i:
CCA-impregnert (trykkimpregnert) trevirke
Elektriske produkter
Messing
Glassvarer (vindusglass, krystallglass og blyglass)
Plast (PVC-produkter)
Fugemasse
Mineralgjødsel
Bunnstoff
Tobakk
Bilbatterier

Bisfenol A (BPA)
Er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergiframkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Tåteflasker og smokker, ikke sugedelen. Elektriske og elektroniske apparater Medisinsk utstyr
Transportmidler
CD-plater
Gulvbelegg, leker og reiseartikler med PVC. Maling, lim, lakk og fugefrie gulv. Hermetikkbokser med epoksylakk Selvkopierende papir, for eksempel kassalapper.

Bly
Tas opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Hjerneutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt for skader forårsaket av bly. Stoffet kan også skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Bilbatterier (akkumulatorer)
Fiskeredskap
Ammunisjon
Maling
Plast
Loddetinn
Rød og gul keramikk
Veker i stearinlys
Gardinlodd/-metallbånd
Smykker
Krystallglass
Bygningsbeslag, for eksempel rundt vinduer og i vindskier

Ftalat (DEHP)
Er giftig og kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Plast, primært PVC (for eksempel byggematerialer, gulv- og takbelegg, ledninger, klær og bager)
Gummi (for eksempel sko)
Maling
Lim

Kadmium
Akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelsene er kreftframkallende. Kadmium kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Små mengder kan skade levra, lungene, nyrene og skjelettet. Kan også skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Batterier (primært oppladbare NiCd-batterier)
Smykker/bijouteri
Plastprodukter som leker og emballasje Keramiske produkter
Kunstnerfarger
Maling med høyt sinkinnhold
Kobberholdig bunnstoff
Kunstgjødsel
Farget glass

Klorparafiner
Er funnet flere steder i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl og morsmelk. Stoffene kan overføres til barn via morsmelk og kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og effekter på hukommelse og læring. Kortkjedete klorparafiner er muligens kreftframkallende. Kan finnes i:
Isolasjonsmaterialer
Plast (primært PVC)
Fugeskum, tette- og fugemasser
Vinduer og ytterdører
Tapet
Maling
Tekstiler
Bildekk

Krom
De farligste kromforbindelsene er kreft- og allergiframkallende og meget giftige for livet i vann. Enkelte forbindelser kan også skade arvestoffene og dessuten skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Skinn og lær
Ull
Maling
Tetningsmidler, for eksempel fugemasse Veksthemmende midler, for eksempel treimpregneringsmidler
Sement
Farget glassemballasje
Emaljer og liknende

Kvikksølv
Kan finnes i:
Lysstoffrør
Sparepærer
Knappcellebatterier
Emballasje
Termometre

Muskxylen
Kan finnes i:
Kosmetikk og personlige pleieprodukter
Bil- og båtpleieprodukter
Vaske- og rengjøringsmidler
Stearinlys

Triklosan
Kan finnes i:
Tannkrem
Deodoranter
Kosmetikk
Tekstiler (blant annet i treningsklær)
Sko og såler

Disse stoffene er hentet fra miljøvernmyndighetenes liste med prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020. 

Kilde: www.erdetfarlig.no

Muffinsformer med gift

To av ti muffinsformer i papir som ble testet av det danske forbrukerrådets viste seg å inneholde farlige fluorforbindelser, melder Taenk.dk. 

Det er ikke ukjent at det finnes giftstoffer i ulik emballasje med såkalt slipp-belegg, som brukes til oppbevaring av mat. I fjor viste en dansk doktorgradsavhandling at det er stor sjanse for at polyfluorerte stoffer som brukes i matvareemballasje i papir og kartong kan smitte over på matvarene. Dette gjelder spesielt polyfluorerte stoffer, også kalt polyfluorerte organiske forbindelser (PFC), som kan omdannes til hormonforstyrrende- eller andre helseskadelige stoffer. 

Nøyaktig hvor helseskadelig en eventuell vandring fra emballasje gjennom maten til kroppen vår er har ingen ennå konkludert med, men det er likevel verdt å være klar over eventuelle helsefarer forbundet med utstyret vi bruker for å lage mat.

 Tænk fikk testet ensfargete rosa muffinsformer fra Dr. Oetker - med slipp-belegg inni. (Foto: Dr. Oetker)

Giftstoffer er også funnet i en rekke plastredskaper som brukes i matlaging. Nytt EU-direktiv skal imidlertid gjøre det tryggere å handle plast

Smitter ikke over på maten

Formene som inneholder disse stoffene er fra et dansk merke som heter Windsor, og fra Dr. Oetker, som du også finner i norske butikker.Administrerende direktør i Dr. Oetker, Øystein Bu, legger ikke skjul på at det er mulig å spore fluor i formene, men peker på at de holder seg godt innenfor alle lover og regler. I tillegg skal det ikke utgjøre noen helserisiko for forbrukerne å benytte disse muffinsformene. 

– Tænks test gjelder bare selve formen, ikke maten. Både vi og våre leverandører har testet muffinsene, og kan vise til at det ikke er migrasjon av disse stoffene ut i maten, sier Bu til DinSide.
Ifølge Bu ser Dr. Oetker på alternative stoffer, men enn så lenge vil de fortsette å selge de omtalte muffinsformene i papir.

– Vi vil jo gjerne ha en form som fungerer best mulig, sier Bu.
Les også: Vær forsiktig med benkeplaten når du lager glasur til muffinsene

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/12/06/fant-gift-i-muffinsformer

Originalartikkel på DinSide.no - av Elisabeth Dalseg, Torsdag 06.12.2012

Kraftmelk med laaaaaaang holdbarhet

Tine har nylig lansert et nytt melkeprodukt, TINE Styrk som ifølge produsent skal ha ekstra D-vitaminer, 50 % mer protein og 50 % mer kalsium enn vanlig melk, Det påstås at produktet ikke er tilsatt ekstra protein og kalsium, men det går med 1,5 liter vanlig melk for å produsere en liter Styrk. Det kvalifiserer for å informere om at melken er tilsatt både ekstra protein og kvalsium siden denne mengden protein eller kalsium aldri vil finnes i produkter med "vanlig" melk. 

Laaaang holdbarhet
Det Tine ikke sier noe om på kartongen eller på nyhetssiden om produktet, er at melken har en mye lengre holdbarhetsdato enn annen melk. Ved å sammenligne innholdsfortegnelsen med andre melkeprodukter fantes det ingen informasjon som tilsa at det skulle være en forskjell. Hva er det de ikke forteller her? Man kan jo lure. I varmere strøk finnes det svært mange ulike varianter av melk, men de fleste der er tilsatt kjemikalier som øker holdbarheten. Altså ikke lenger ferskmelk. Hvis Styrk er et produkt med tilsetningsstoffer som øker holdbarheten er det et produkt vi ikke ønsker å ha. 

Plastplugg i kartongen
Når vi først er inne på Tine-produkter kan jeg ikke la være å kommentere Tines bruk av plastplugg med tilhørende skrukork i en ellers OK emballasje. For det første får man ikke all melken ut av kartongen, og for det andre vet vi ikke om den omfattende bruken av plast i matemballasje er bra for oss. Personlig tror jeg på 'føre var'-prinsippet, og at man skal bruke minst mulig plast på kjøkkenet generelt, og i matemballasje spesielt. Plastplugg i melkekartongen er vel det dummeste Tine så langt har gjort hvis du ser Tineprodukter i et helseperspektiv. 

Vi er klar over at melk er sunt, men det ødelegges av Tines overivrige engasjement for å beholde markedsandeler overfor konkurrenten Q-meieriene.

Furan - et nytt fy,fy stoff i maten

Kreftstoffet furan er blitt påvist i flere matvarer, blant annet barnemat. 

Andre varer der furan er blitt påvist er i kaffe, hermetikk, glassvarer som hermetiserte grønnsaker og i frokostblandinger. Det går frem i en risikovurdering gjort av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), publisert av Folkehelseinsituttet torsdag.
Inntaket av furan gir størst grunn til bekymring for spedbarn og små barn, grunnet funn av stoffet i barnegrøt og barnemat på glass. 

Fakta om furan:

• Et fettløselig stoff som lett fordamper
• Dannes ved oppvarming av mat
• Bidrar til å gi maten smak
• Påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede glassvarer som har vært varmebehandlet
• Lite i frisk frukt og grønt
• Potensielt kreftframkallende 

De minste mest utsatt

– De minste barna er mest utsatt fordi barnemat på glass og barnegrøt er en betydelig del av kostholdet. I og med at furan dannes ved oppvarming av mat, vet vi ikke om hjemmelaget barnemat inneholder mindre furan enn ferdigproduserte matvarer, sier seniorforsker i Folkehelseinstituttet, Trine Husøy, i en pressemelding.
Beregningene som VKM har gjort viser at barnemat på glass er hovedkilden til furan for 6, 12 og 24 måneder gamle barn.
Frokostblandinger er den viktigste kilden for 4-, 9- og 13-åringer, og kaffe for voksne.

Les hele artikkelen her: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2012/09/20/nordmenn-far-i-seg-mye-kreftstoff

Tungmetaller i plastemballasje

Teknisk Ukeblad hadde en artikkel om tungmetaller i plastemballasje for matvarer på nyåret 2012, men jeg kan ikke huske hvem som hadde utført undersøkelsen. Kunne det være SINTEF? Essensen  var i hvert fall at man har funnet forhøyede verdier av tungmetaller i plastemballasje brukt til matvarer som følge av at man resirkulerer plast, og at man ikke har kontroll på hvor plasten kommer fra. Særlig var dette alvorlig i mykplast siden denne ofte er i direkte kontakt med matvaren. Jeg fant en annen artikkel i en blogg som omhandler noe av det samme og et par andre:

Aftenposten hadde en artikkel 23. april 2012 om plastemballasje:
http://mat.aftenposten.no/mat/article19087.ece

http://www.dinside.no/279020/farlig-kokkekunst

Her er lenken til artikkelen:
http://kvinnetrening.blogg.no/1320061380_stoffene_du_ikke_nske.html

Stoffene du ikke ønsker å ha i maten din!

• 31.okt.2011 kl.12:43 i Kosthold

Er du klar over at mye av plastemballasjen vi bruker til matoppbevaring og -tilberedning ikke er særlig godt egnet til ukritisk bruk? Ja, med det mener jeg at noe plast er laget kun for oppbevaring av kaldt innhold, mens annen plastemballasje fint kan romme varmt innhold også. Og noen plastredskaper er vi faktisk advart mot (!) å bruke...
I produksjon av plastemballasje brukes det plastmykgjørere (feks Ftalater, ESBO, 2-EHA), som er stoffer som kan avgis til maten den omgir. Typiske eksempler er plasten i skrukorker på glass, enkelte plastredskaper, men også bokser som brukes til oppbevaring av uegnet materiale. Videre kan bly fra feks keramikk også overføres til mat/drikke. Til og med aluminiumsfolie og plastfolie bør brukes med hensyn til spesielle vilkår!
Det har vist seg at noen røreredskaper (spesielt de sorte, og spesielt de som kommer fra Kina) består av nylon, hvilket vil avgi de helseskadelige stoffene PAA (primære aromatiske aminer) til maten.

 Ikke særlig lurt å la redskapen stå i gryta mens det koker i alle fall!

HVILKE HELSESKADER?
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutviklingen, og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI). PAA kan være kreft- og allergifremkallende, og kan skade arveanleggene våre. I løpet av året skal EU, og Norge, intensivere kontrollen med omsetning av slike produkter.

SJEKK MERKINGEN!
Oppbevarer du middagsrester i isboksen? Varmer du opp maten i plastemballasjen? Det kan være at du burde lese på emballasjen om den er egnet til slikt bruk.
Noe plast bør ikke varmes opp eller ligge direkte tilknyttet varm mat; feks er det noe plastfolie som ikke bør dekke varm, eller spesielt fet-, mat! Aluminiumsfolie bør på sin side ikke være direkte i nærhet av sur eller salt mat. Isbokser er ment til oppbevaring av kaldt/frossent materiale; å helle varme middagsrester i slike bokser er ikke å anbefale!
Klapper du kjøttstykket tørt med tørkepapir? Tørkepapir av resirkulert kvalitet bør ikke brukes på mat og drikke, ettersom de kan inneholder rester av tungmetaller og trykksverte.
Meket med glass og gaffel antyder om plastemballasjen eller tørkepapiret kan brukes direkte på mat/drikke. Se også etter opplysninger om hvorvidt du kan bruke varm mat/drikke i beholderne, og om det er andre hensyn du bør ta!
TA HENSYN!
Heller du malingrester, olje, white sprit eller andre kjemikalier på brusflasker....og siden panter flaskene? Panteflasker bør kun brukes til drikkevarer, ettersom du kan utsette nestemann (flasken går jo til gjenbruk!) for stor helsefare ved annen praksis!
Tips:

• Kun bruk redskaper som er tydelig merket at er beregnet på å brukes til mat
• Kun bruk materialene til de typer mat som det er angitt på pakken at det er beregnet for
• Sjekk om du kan bruke plasten i mikrobølgeovnen, fryser eller oppvaskmaskin - og følg anvisningene
• Skift mellom plast, silikon, stål, glass og keramikk. Når du varierer hvilke materialer du bruker, varierer du også hvilke kjemiske stoffer du utsetter kroppen for
• Vær ekstra påpasselig med hvilke produkter du bruker til varm mat, og de som er i kontakt med mat over lang tid, for eksempel oppbevaringsbokser eller flasker.

KILDER:
Matportalen: Stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper, Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovnen?, Sjekk om emballasjen er egnet!

Velkommen etter Norge!

Som vanlig er Norske myndigheter langt etter de svenske. Denne gangen gjelder det kjemikalier brukt i matemballasje. Svenskene gjorde en omfattende undersøkelse i fjor, og la høsten 2011 frem en rapport som lister opp matemballasje som kan inneholde verstingstoffet bisfenol a. Bisfenol a (BPA) er et kjemisk middel fremstilt for å herde plast og brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, på innsiden av hermetikkbokser, på undersiden av lokk til glass, i elektroniske apparater og i utstyr til biler. Det brukes også i maling, lakk og lim. 

 

Forskning på dyr har vist at BPA tilsynelatende virker på kroppens hormonproduksjon og forplantningsevne, samt at det øker risikoen for å utvikle noen typer kreft. Nye studier har dessuten vist at det kan øke risikoen for hjertesykdom. 


Du kan få det i deg simpelthen ved å drikke vann fra springen hvis vannet først har gått gjennom et plastrør. Du kan få det i deg ved å slikke deg på fingrene etter å ha tatt i kassalappen, eller hvis barn slikker på plastlekene sine. 


Den svenske undersøkelsen viser at mengden BPA i kroppen øker med flere tusen prosent i løpet av få dager.


Norske myndigheter, med Miljøverndepartementet påstår de har et høyt fokus på denne giften, men jeg har enda tilgode å se en norsk omfattende undersøkelse som gir en god oversikt over hvilke produkter som er sikre og hvilke du absolutt bør holde seg unna. 


Er tupperware-produkter sikre? Hvilke produsenter bør vi ikke kjøpe plastposer, emballasjeprodukter, eller annen emballasje fra? De hadde vært fint å ha en liste å forholde seg til.

Miljøgifter kan gjøre døtrene dine tykke

Miljøgiften PFOA

• Tilhører en gruppe miljøforurensende stoffer som kalles PFC.
• Finnes i for eksempel impregnering, brannslukningsskum, tekstiler og tepper.
• De fleste får imidlertid i seg PFC via maten.
• Rundt år 2000 ble stoffet funnet flere steder i naturen og i blodet til mennesker

Det viser en ny undersøkelse fra Danmark, utført i samarbeid med det norske Folkehelseinstituttet. Vi fant ut at døtrene hadde tre ganger høyere risiko for å bli overvektige som 20-åringer hvis mor hadde høye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet under graviditeten, sier forsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet til VG Nett. Miljøgifter fra mat, tepperens og brannslukningsapparater kan gjøre dine kommende døtre tykke.

UTSATT: Miljøgiftene kan blant annet være i fisk og sjømat og klær og tepper som  er overflatebehandlet med midler som kan inneholde miljøgi.

Finnes i fisk

I 1988 og 1989 tok de blodprøver av 1000 gravide danske kvinner og frøs ned blodet. I 2008-2009 inviterte de barna deres til å være med på en oppfølgingsstudie. Alle får vi i oss disse miljøgiftene i større eller mindre grad. I en annen undersøkelse fant vi ut at de fleste fikk mest i seg gjennom kostholdet. De finnes i mange matvarer i varierende grad, men fisk og sjømat er det som inneholder mest, sier hun.

- Så det er altså ikke sånn at miljøgiftene bare finnes i usunn ferdigmat?

- Nei, men noen lignende av stoff har også vært funnet i innpakningspapir til matvarer. Da kan det være mer assosiert med ferdigmat, sier hun.

Gift i luften

Tidligere har norsk forskning vist at spedbarn kan få i seg miljøgifter gjennom morsmelken, og PFOA har blitt funnet i teflonpanner. Det beslektede stoffet FTOH har også blitt påvist i burgerpapir.

Miljøgiftene finnes også i luften vi puster inn, og i støv.

- Dersom du for eksempel får støv på hendene og putter dem i munnen, kan du få stoffet i deg. Du har ofte også mange produkter hjemme som inneholder dem, for eksempel tepper. De kan være overflatebehandlet med produkter som inneholder stoffene, for de har gode egenskaper for å prelle av fett og smuss og brukes derfor ofte til å behandle tepper, klær og duker som man vil holde rene, sier hun.

I undersøkelsen delte de mødrene inn i fire grupper. De som hadde mest PFOA hadde mellom 4,8 og 20 nanogram per milliliter blod, mens de som hadde minst hadde mellom 0,1 og 2,8 nanogram miljøgift per milliliter blod.

- Det er ikke så stor forskjell mellom disse gruppene, og nivåene er uansett ganske normale. Det gjør forskningen relevant også for norske forhold, sier Haug.


Les resten av artikkelen her: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10069501

Publisert 19.02.12 - 10:00, endret 19.02.12 - 10:00 (VG NETT) 

VG Nett følger: Helse og medisin

Vær forsiktig med matrestene

Matrester er vanlig i de fleste husholdninger, og det er ingenting galt i å spise disse.Men det finnes også her forholdsregler man må ta, for å sikre seg at maten holder seg spiselig i dagene fremover.

Kjøl ned maten først

Mange rydder fort av etter middag, og plasserer restene rett i kjøleskapet. Vi er flinke til å dekke maten med plastfolie, og til å oppbevare den i egnede beholdere med lokk. Men vi glemmer det som er aller viktigst, nemlig at maten må kjøles ned først. Hvis dette ikke gjøres, skaper vi et utmerket miljø for bakterier.

Kondens gir bakterievekst

Et kjøleskap har begrenset kapasitet til å kjøle ned mat, og det er derfor meningsløst å putte varm mat rett på kjøl. Plasserer du varm mat i kjøleskapet, vil temperaturen stige. Dette fører til kondens som vil gi gode vekstmuligheter for bakterier, skriver den offentlige Matportalen. Nylig varmebehandlet mat som skal oppbevares eller spises kaldt ved en senere anledning, bør dampes av til en temperatur rundt ti grader før den settes inn i kjøleskapet. Dette gjelder særlig sammensatte retter som gryter av kjøtt, fisk, melk og lignende. Under nedkjølingen er det viktig at matvaren ikke er pakket inn eller lagt i en beholder med lokk.Når maten er kald bør du putte maten i en ren boks med lokk. Slik forhindrer du at maten forurenses, tar smak fra andre matvarer i kjøleskapet eller at den tørker ut.

Sjekk hva du spiser

Selv om maten kun har stått i kjøleskapet noen få dager, er det alltid lurt å sjekke den før du spiser.

Mange matvarer gir selv en indikasjon på at de er blitt dårlige.Misfarging, rar lukt eller smak kan være slike tegn.

Synlig vekst av mugg eller gjær, er et klart tegn på at mikroorganismene og bakteriene har tatt overhånd.

Slike matvarer bør aldri spises eller benyttes i annen matlaging.

Kilde: Aftenposten, Din mat 25.11.2011

http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/47136

Foreldre kan miste omsorgsretten fordi barna er for tjukke

Et ektepar fra Dundee i Storbritannia, som totalt har syv barn, står nå i fare for å miste omsorgen for fire av dem. For tre år siden fikk de et ultimatum av barnevernet: barna måtte enten slankes eller plasseres i et omsorgshjem, skriver dailymail.co.uk. 

Maten ble overvåket 

De siste tre årene har familien bodd i et kommunefinanisert «Big Brother-hus». Her ble de holdt under konstant oppsyn og maten de spiste ble overvåket.Til tross for oppfølgingen ble det ikke satt noen regler for hva slags mat familien kunne spise. Resultatet var at lite eller ingenting endret seg. 

Har skjedd i Norge også

I 2007 var det en lignende sak i Skien. Barnevernet skal da ha fratatt en mor omsorgsretten for sin 12 år gamle datter som veide over 100 kilo.

Kilde TV2 Nyheter

Les hele artikkelen her: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/foreldre-mister-omsorgen-fordi-barna-er-for-tjukke-3575215.html

Antioksidanter beskytter magen mot alkohol

Det viste seg at de av rottene som hadde fått jordbær i ti dager før de fikk alkohol, merket mindre skader av alkoholen, ifølge undersøkelsen. Likevel understreker forskerne at det ikke er meningen å bruke resultatene som en unnskyldning for å gå på fylla.

Denne studien var ikke ment som en måte å dempe effektene av å bli full på, men heller en måte å oppdage molekyler i magemembranen på som beskytter mot skadelige effekter av visse stoffer, sier Maurizio Battino, leder for studien til Science Daily.

Forskerne fant ut at også andre kan tjene på å spise jordbær fordi bærene kan virke preventivt flere magesykdommer. Jordbær forhindrer etanol-påført skade på magen til rotter. Disse effektene ser ut til å være knyttet til antioksidantene og fenola i ekstrakten, samtidig som de aktivierer antioksidantenes og enzymenes forsvare av kroppen, står det i undersøkelsen.

Kilde: VG Nett
Les hele artikkelen her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015391

Larver gir tap for Monsanto

Monsantos GMO-mais inneholder et protein som skulle ta livet av larver som spiser opp plantenes røtter. Men nå har larvene knekket koden og er blitt motstandsdyktige. De spiser dermed opp røttene på plantene likevel. På arealene der man har funnet larvene, har det vært dyrket mais i flere år. 

En av forskerne som har oppdaget de motstandsdyktige larvene, Mike Grey, foreslår i følge www.okologi.dk, at bøndene begynner med et ordentlig vekstskifte, sprøyter med gift og velger andre maissorter. De som dyrker Monsantos genmanipulerte mais, lider store tap og Monsantos aksjer faller i verdi.

Kilde: Ren mat, nr 4 2011.

Les artikkelen her: http://www.oikos.no/newsread/ReadImage.aspx?DOCID=2986&QUALITY=10

Vi kaster mat for millioner

Det er et stort paradoks at tonnevis med friske norske egg går i søpla fordi EU-landene har problemer med salmonella i sine egg, sier Halfdan Kverneland Olafssøn i ForMat-prosjektet. ForMat er næringslivets satsing for å redusere matsvinnet i Norge. Nå legger de fram beregninger som viser at 850 tonn norske egg hvert år blir kastet fra dagligvarebutikker fordi Norge må følge EUs regler for holdbarhet.

– Egg som blir kastet hjemme hos forbrukerne fordi eggene har gått ut på dato, kommer i tillegg. Dette finnes det ikke gode tall for i Norge. 850 tonn egg tilsvarer 12,9 millioner egg. Det er like mye som den årlige produksjonen fra 37 000 høns.

– Holdbarhetsreglene i EU fører til at vi kaster mye fullgod mat, sier Olafssøn.

Kilde: Fosna-folket, 25.10.2011

Les hele artikkelen her: http://www.fosna-folket.no/nyheter/article242367.ece

US og EU er skyld i hungerskatastrofen på Afrikas horn

En ny rapport "The Global Hunger Index" advarer Amerikanske myndigheter, og ber de tone ned støtten til biodrivstoff-produsenter som bruker mais og andre matvarer som råvarer. I rapporten kommer det frem at støtten til biodrivstoff-produsentene har vært en svært viktig årsak til blant andre krisen som har rammet Afrikas horn det siste året.

Diettforvirring gjør deg feit og feilernært

Blander du ulike diettråd, kan det føre til mange ekstra kilo. Er du en av dem som ikke klarer å holde diettene fra hverandre? Da er du ikke alene. 

Kilde: NRK, Publisert 03.10.201

Les hele artikkelen her http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.2689260

Kjøttindustri bak lavkarbodiett

Populære lavkarbodietter bygger på forskning som er finansiert av amerikansk kjøttindustri, ifølge Sveriges Radio.

• Lavkarbo-rådene bygger på studier som i stor grad er finansiert av bedrifter og organisasjoner som tjener penger på at du kjøper mer kjøtt, fete meieriprodukter og spesielle lavkarbo-produkter.
• Lavkarbo-kosthold fører til større utslipp av drivhusgasser enn et kosthold basert på rådene fra myndighetene.

Kilde: Ekot, Sveriges Radio.

Lavkarbo-kost med en høy andel kjøtt og fett har blitt enda mer populært i Sverige enn i Norge. Faktisk oppgir hver fjerde svenske at de har lagt om kostholdet i tråd med lavkarbo-rådene.
Flest tilhengere i nabolandet har LCHF-dietten (Low Carb, High Fat), som oppfordrer til å spise mer kjøtt, fete meieriprodukter og grønnsaker som har vokst over jorden.

Flere av studiene denne dietten støtter seg på, er imidlertid finansiert av organisasjoner og foretak som har direkte interesse av at vi spiser mer kjøtt eller kjøper lavkarbo-produkter, avslører det svenske nyhetsprogrammet Ekot i dag.

• LES OGSÅ: - Ribbe er medisin

Bygger på uavhengig vitenskap

De to store frontfigurene for LCHF i Sverige, Annika Dahlqvist og Andreas Eenfeldt, hevder begge at lavkarbo-prinsippene til forskjell fra andre dietter ikke påvirkes av matindustrien.

Begge er på det norske markedet med bøker om lavkarbodiett og har deltatt i kostholdsdebatten her.

I boka «Matrevolusjonen» henvender Eenfeldt seg til de som kan se forskjellen mellom «troverdig vitenskap og næringsmiddelindustriens reklame». Ekots gjennomgang av studiene de viser til, avdekker derimot at flere av dem er langt fra uavhengige. Blant de som har finansiert lavkarbostudier finner man den amerikanske kjøttbransjen gjennom National Cattlemens Association, meieribedrifter som Swissmilk og organisasjoner som er knyttet til den avdøde amerikanske diettguruen Robert Atkins.

Kilde NRK, Publisert 30.08.2011, Oppdatert 31.08.2011 

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7770609

Farlig "sunt" sukker

En artikkel, som ble publisert denne måneden i Harvard Heart Letter, slår fast at for mye fruktose i kosten kan øke risikoen for lever- og hjerte- og karsykdom. Fruktsukker (fruktose) er en 100 prosent naturlig sukkerart som finnes i frukt, bær og honning.

Vanlig hvitt sukker inneholder femti prosent fruktose og femti prosent glukose.
Fruktosen har lavere glykemisk respons, noe som er positivt fordi det gir lavere blodsukkerstigning. På en annen side har det vist seg at fruktose lettere omdannes til fett. Det gir mer stress på levra, og bidrar til dannelse av fett som er ugunstig med tanke på hjerte- og karsykdom, sier Birger Svihus, professor i ernæring ved UMB.

Danner fett

Fruktose brytes ned i levra og omdannes til fett og urinsyre. Det danner fettdråper i levra, noe som irriterer levercellene og gir betennelsesreaksjoner og arrvev. Noen har tidligere anbefalt fruktose fordi det ikke stimulerte insulinproduksjonen på samme måte som glukose, men de ble lurt. Fruktose går andre veier når det brytes ned, noe som medfører høyere fettproduksjon fra lever enn glukose, sier Tor-Erik Widerøe, overlege og professor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU. 

Den alternative nedbrytningsveien medfører i tillegg økt produksjon av urinsyre, som forårsaker urinsyregikt. Det som er nytt er at høye urinsyreverdier har skadelig effekt på hjerte og nyrer. Samt at det sammen med fettproduksjonen sannsynligvis er mer vektøkende enn glukose. Derfor er fruktsukker mer skadelig enn glukose, sier Widerøe. 

Kilde: Dagbladet 5.10.2011

Les resten av artikkelen her http://www.dagbladet.no/2011/10/05/nyheter/mat/mat_og_drikke/sukker/helse/18464023/

Ingenting er usunt?

Artikkelen i lenken nedenfor gir noen fine tips til hvordan man skal motivere barn til å spise fornuftig mat. Hun foreslår blant annet at man må arbeide for at ungene skal spise riktig, og at man ikke skal bruke søtsaker for å gjøre avtaler med barna. Ikke snakk overdrevent mye om sunn mat og sunt kosthold, men snakk positivt om hvorfor man bør spise mer av de "grønne" matvarene. 

Hun mener også at særlig ungdom i dag trenger kunnskap om mat fordi de har penger til å kjøpe seg den maten de har lyst på.- Før hadde vi jo ikke penger til å kjøpe noe annet enn det vi fikk hjemme, selv om vi hadde aldri så lyst til å kjøpe snop i butikken. Nå er det annerledes og derfor er det så viktig å informere barn og ungdom på en riktig måte. Har de kunnskap om mat så kanskje de dropper bolleposen som bare gir tomme kalorier og nesten null næringsstoffer og kjøper noe sunnere istedenfor. 

Vær konsekvent

12,1 gram sukker per pose

Kari Jaquesson mener foreldre selv må bestemme seg for hva barna deres skal putte i munnen. Det er nok av familier hvor barna er sjefen og foreldre spør; - Vil du ha dette, da? - Eller dette? - Hva har du lyst på istedenfor, da? Man kan ikke holde på slik, man er nødt til å være konsekvent og litt upopulær innimellom. Det er ikke krise om barna ikke spiser den kveldsmaten du har satt fram, men ikke tilby kjeks eller yoghurt senere fordi barnet ikke spiste.

Forklar heller for barnet at det ikke er så rart at man er sulten når man spiste så lite til middag eller kvelds.Jaquesson mener det er lurt å ikke tilby noe mer utover den maten som blir servert til middag. 

Barn vet ikke selv sitt eget beste, og det er foreldrene som må lære barna hva et godt kosthold er. Hvis foreldre ikke vet hva riktig kosthold er kan man ikke forvente at barna skal ha et sunt kosthold når de blir voksne heller. Barn med dårlige kostholdsvaner vil få et vanskelig, enn si traumatisert forhold til mat når de blir voksne.

Kilde: Nettavisen 29.09.2011

http://www.side2.no/helse/article3240966.ece