Gjennomsnittskvinnen smører 515 kjemikalier på huden hver dag

Ansiktskremen din kan inneholde et tresifret nummer med kjemikalier. Sjekk hva dette gjør med huden din
 
Det krever sin kvinne å holde seg ung, myk, hårfri, solbrun og velduftende til enhver tid. Gjennomsnittskvinnen bruker faktisk - ifølge det amerikanske Academy of Dermatology - mellom 5 og 10 kosmetikkprodukter hver eneste dag. Andre igjen mener tallet er mye høyere.
Få ting slår rushet av en ny parfyme, neglelakk eller leppestift når det gjelder å få oss til å føle oss freshe, men desverre er det store flertall av produktene vi elsker fulle av mystiske og kjemisk fremstilte ingredienser. Mange av disse - og særlig i kombinasjon med hverandre - kan være skadelig for både deg og huden din.

Kosmetikk knyttet til helseproblemer

Ifølge en studie Bionsen har utført utsetter gjennomsnittskvinnen huden sin for i overkant av 515 forskjellige kjemikalier daglig. Om man bruker ti produkter om dagen og tenker at det ikke høres så ille ut, så blir det straks verre om man regner at hvert produkt inneholder minimum 20 ingredienser og tilsetningsstoffer. Parfyme er ofte en av verstingene, og kan inneholde så mye som 400 ingredienser i én liten flaske.
- Mange av kjemikaliene som benyttes i populære hygiene- og kosmetikkprodukter har blitt knyttet til mange ulike helseproblemer, forklares det i rapporten ifølge avisen Daily Mail.

Kosmetikk knyttet til helseproblemer.
DETTE INNEHOLDER KREMENE DINE: Se hva kremene dine kan gjøre med huden din. © FOTO: Thinkstockphotos/Noel Burke
Disse parfymestoffene kan gi allergiske reaksjoner
  • Alpha-Isomethyl Ionone
  • Amyl Cinnamal
  • Amylcinnamyl Alcohol
  • Anise Alcohol
  • Benzyl Alcohol
  • Benzyl Benzoate
  • Benzyl Cinnamate
  • Benzyl Salicylate
  • Butylphenyl Methylpropional
  • Cinnamal
  • Cinnamyl Alcohol
  • Citral
  • Citronellol
  • Coumarin
  • Eugenol
  • Evernia Prunastri (Oakmoss) Extract
  • Evernia Furfuracea (Treemoss) Extract
  • Farnesol
  • Geraniol
  • Hexyl Cinnamal
  • Hydroxycitronellal
  • Hydroxyisohexyl 3-Cyclohexene Carboxaldehyde
  • Isoeugenol
  • Limonene
  • Linalool
  • Methyl 2-Octynoate

Kan gi allergi og hudproblemer

Ifølge det danske nettstedet Forbrukerkjemi kan mange av de stoffene som brukes i kosmetikk være allergener, altså gi en form for allergisk reaksjon.
- Når man snakker om mengden av produkter man smører på seg daglig, er det viktig å huske på at kosmetiske produkter også omfatter mer enn bare sminke og parfyme, forklarer avdelingsleder ved Folkehelseinstituttet, Martinus Løvik, til Alt for Damene.
- Hygieneprodukter som såpe, sjampo og tannkrem inneholder også alle både aktive ingredienser og konserveringsmidler du potensielt kan reagere på.
Løvik forklarer at blant annet hårfarge inneholder stoffer som er svært allergene, og hvor bivirkningene kan være av en alvorlig grad.
- Det samme gjelder parfymestoffer, forklarer forsker Berit Granum ved Folkehelseinstituttet til Alt for Damene.
- Disse er kjent for å ofte utløse allergiske reaksjoner, og finnes i nær sagt samtlige kosmetiske produkter.
Løvik forklarer at problemet med mengden ulike produkter man benytter gjør det ofte vanskelig å identifisere hva det var man reagerte på.
- Den Europeiske Vitenskapskomitéen har pekt ut 26 stoffer som spesielt tvilsomme i forhold til å gi allergiske reaksjonerog bivirkninger, forklarer Løvik.
- Men det finnes også mange andre som er identifisert som allergener.

Verstingene

Ifølge en studie utført av den amerikanske Environmental Working Group (EWG) for noen år tilbake er det ikke bare parfymestoffer som kan være problematiske når det gjelder huden og helsen din. Mange kosmetikkprodukter inneholder nemlig også alt fra aluminium, syntetiske fargestoffer og parabener til svært giftige miljøgifter som sølv og siloksan.
- Når disse påføres daglig over tid, øker jo den kjemiske belastningen på huden og helsen din, skriver nettstedet Natural News.
- Og flere av disse har vist seg å være kreftfremkallende.

Panikk om parabener

Det har stormet heftig rundt parabener de siste årene, og det strides dypt om hvorvidt disse er skadelige eller ikke.
- Parabener har blitt brukt i skjønnhetsindustrien i flere tiår, og blir av mange fortsatt regnet som et av de mildeste og tryggeste konserveringsmidlene som finnes, forklarer hudterapeut og fagsjek i Tekon, Ann-Kristin Stokke, til Alt for Damene.
Det norske Forbrukerrådet, derimot, er skeptiske, og henviser til EUs liste over de 17 kjente hormonforstyrrende stoffer.
- Vi har et for svakt regelverk på dette området i Norge, har Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet tidligere uttalt til Alt for Damene.
Miljørådgiver i Grønn Hverdag, Brita Haneberg, er enig med Skeidsvoll:
- Alle parabener har vist hormonforstyrrende effekter. Hormonforstyrrende stoffer er under mistanke for å kunne påvirke fruktbarhet, kjønnsutvikling, og læringsevne. I tillegg er det også knyttet til visse former for kreft.

Effektive og milde konserveringsmidler

- Parabener har en utmerket merittliste i forhold til trygghet, mener Stokke.
- Mangel på troverdig vitenskapelig informasjon har skapt forvirring. Dårlig omtale i pressen har skapt et fiendtlig miljø hvor kosmetikkindustrien nå må takle forbrukernes negative oppfatning av sikkerheten rundt bruk av parabener.
Hudeksperten avkrefter myten om at parabener tas opp i kroppen.
- Esterase III i keratinocyttene er et hudenzym som fullstendig løser opp (hydrolyser) topisk påførte parabener. Det er kun parabener som tas opp gjennom mat og medisiner som entrer kroppen.
Parabener er naturens eget konserveringsmidler.
- Noen parabener, og deres nedbrytningsprodukt hydroksybenzosyre, finnes overalt i naturen, forklarer Stokke.
- Hydroksybenzosyre finnes også i frukt og grønnsaker, som blåbær, gulrøtter, bringebær, peanøtter, bjørnebær, olivenolje, agurk, persille og vanilje. Methyl-, ethyl- og butylparabener som brukes i kosmetikk er syntetiske, men kjemisk identiske med dem man finner i naturen.

Kreftforsker og nestleder i EU-komiteen, professor Tore Sanner, er helt enig med Stokke.
- Det er overhodet ingen holdepunkter for at parabener kan gi kreft. Sannheten er at parabener er ypperlig som konserveringsmiddel, og påvirker oss ellers i svært liten grad.
Her er Mattilsynet enig, og forklarer på sine nettsider at grunnen til at nettopp parabener benyttes så hyppig, er fordi disse i langt mindre grad enn mange andre stoffer fremkaller allergiske reaksjoner.
Stokke forklarer at grunnen til at flere og flere hudpleieselskaper fjerner parabener fra produktene sine, er forbrukerens oppfatning om at de er skadelige.
- Denne negative presseomtalen skyldes rapporter som for eksempel "The Darbre Paper" som knytter parabener til brystkreft. Denne rapporten er nå underkjent, men selskaper som ikke benytter parabener bruker fortsatt dette studiet for å fremme sine produkter.

Naturlig eller syntetisk?

Mange har de siste årene blitt mer og mer opptatte av at både maten de spiser og kosmetikken de smører seg med, skal være så naturlig som mulig. Men ifølge eksepertene er det ikke så enkelt som at naturlig er bra og syntetisk er dårlig.
- Økologisk kosmetikk er så naturlig og ren som mulig, og har derfor mange fordeler, forklarer naturopat og ernæringsterapeut Gunn-Turi Bennerholt ved Gimle Økologiske Parfymeri i Oslo til Alt for Damene.
- Mange er bekymret for effekten av kjemikalier i kosmetiske produkter, og velger du økologisk har produktene strenge krav til at innholdsstoffene skal være nedbrytbare, i tillegg til at det stilles krav til innhold av parfyme og fargestoffer og andre kjemikalier.
Bennerholt forklarer at ett "problem" er at naturlig kosmetikk ofte har kortere holdbarhet.
- Dette er jo fordi de ofte mangler mange av de konvensjonelle konserveringsmidlene som benyttes i andre produkter.
- Men det er også viktig å ta hensyn til at det faktisk er mange som reagerer på produkter som er basert på planter og mineraler, forklarer Stokke.
- Det samme gjelder eteriske oljer, som kan være svært allergifremkallende.
Når det gjelder syntetiske stoffer i hudpleie, er mange den siste tiden blitt skeptiske - uten at man har grunn til det mener Stokke.
- At noe er syntetisk refererer jo kun til at noe er kunstig fremstilt. Det kan jo likevel være en nøyaktige kopi av et naturlig stoff, slik at selv om stoffet per definisjon er syntetisk, kunne det like gjerne vært naturlig.
De fleste hudeksperter er enige om at for å få best mulig resultat av hudpleien, er teknologisk kosmetikk å foretrekke.
- Disse ingrediensene, som er fremstilt i et laberatorium er jo rene og stabile, forklarer Stokke.
- Det finnes tusenvis av kjemisk fremstilte ingredienser i kosmetikk, og alle disse er godkjente og ansett som trygge å bruke. Mange er redd for kjemikalier helt uten grunn. Alt i livet består jo av kjemikalier.
Sjekk selv
Forbrukerrådets app "Hormonsjekk" er laget for å bidra til at forbrukere kan unngå tilsynelatende farlige stoffer som ofte befinner seg i sminke og hudpleieprodukter. Appen ble laget etter at en rapport fra danske myndigheter advarte gravide mot å kjøpe kosmetikk som inneholder hormonforstyrrende stoffer.

Den farlige cocktaileffekten

Vi vet ikke nok om cocktaileffekten enda, og desverre er det oftest slik at når hormonforstyrrende stoffer og andre kjemikalier risikovurderes, tas det sjelden hensyn til at disse kan virke sammen.
- Hver for seg gjør de hormonforstyrrende stoffene liten skade – ihvertfall i de konsentrasjonene vi utsettes for, forklarer miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag til Alt for Damene.
- Problemet er at vi utsetter for så mange av dem.
Forbrukerrådet er blant dem som ønsker en strengere regulering av stoffer som kan virke hormonforstyrrende og skadelig.
Sanner tror ikke der er noen grunn til å være bekymret.
- Ved eksponering av lave konsentrasjoner av parabener fra flere hold, finner man heller ikke noen effekt, sier han.
- Problemet er at vi i dag påvirkes fra så mange hold, forklarer Lindahl.
- Summen av produkter og stoffer og kjemikalier kan være overveldende på huden.

Les originalartikkelen her
http://www.klikk.no/mote/altfordamene/mote/article773893.ece

Tungmetaller i plastemballasje

Teknisk Ukeblad hadde en artikkel om tungmetaller i plastemballasje for matvarer på nyåret 2012, men jeg kan ikke huske hvem som hadde utført undersøkelsen. Kunne det være SINTEF? Essensen  var i hvert fall at man har funnet forhøyede verdier av tungmetaller i plastemballasje brukt til matvarer som følge av at man resirkulerer plast, og at man ikke har kontroll på hvor plasten kommer fra. Særlig var dette alvorlig i mykplast siden denne ofte er i direkte kontakt med matvaren. Jeg fant en annen artikkel i en blogg som omhandler noe av det samme og et par andre:

Aftenposten hadde en artikkel 23. april 2012 om plastemballasje:
http://mat.aftenposten.no/mat/article19087.ece

http://www.dinside.no/279020/farlig-kokkekunst

Her er lenken til artikkelen:
http://kvinnetrening.blogg.no/1320061380_stoffene_du_ikke_nske.html

Stoffene du ikke ønsker å ha i maten din!

Er du klar over at mye av plastemballasjen vi bruker til matoppbevaring og -tilberedning ikke er særlig godt egnet til ukritisk bruk? Ja, med det mener jeg at noe plast er laget kun for oppbevaring av kaldt innhold, mens annen plastemballasje fint kan romme varmt innhold også. Og noen plastredskaper er vi faktisk advart mot (!) å bruke...
I produksjon av plastemballasje brukes det plastmykgjørere (feks Ftalater, ESBO, 2-EHA), som er stoffer som kan avgis til maten den omgir. Typiske eksempler er plasten i skrukorker på glass, enkelte plastredskaper, men også bokser som brukes til oppbevaring av uegnet materiale. Videre kan bly fra feks keramikk også overføres til mat/drikke. Til og med aluminiumsfolie og plastfolie bør brukes med hensyn til spesielle vilkår!
Det har vist seg at noen røreredskaper (spesielt de sorte, og spesielt de som kommer fra Kina) består av nylon, hvilket vil avgi de helseskadelige stoffene PAA (primære aromatiske aminer) til maten.

 Ikke særlig lurt å la redskapen stå i gryta mens det koker i alle fall!

HVILKE HELSESKADER?
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutviklingen, og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI). PAA kan være kreft- og allergifremkallende, og kan skade arveanleggene våre. I løpet av året skal EU, og Norge, intensivere kontrollen med omsetning av slike produkter.

Glass- og gaffelsymbolSJEKK MERKINGEN!
Oppbevarer du middagsrester i isboksen? Varmer du opp maten i plastemballasjen? Det kan være at du burde lese på emballasjen om den er egnet til slikt bruk.
Noe plast bør ikke varmes opp eller ligge direkte tilknyttet varm mat; feks er det noe plastfolie som ikke bør dekke varm, eller spesielt fet-, mat! Aluminiumsfolie bør på sin side ikke være direkte i nærhet av sur eller salt mat. Isbokser er ment til oppbevaring av kaldt/frossent materiale; å helle varme middagsrester i slike bokser er ikke å anbefale!
Klapper du kjøttstykket tørt med tørkepapir? Tørkepapir av resirkulert kvalitet bør ikke brukes på mat og drikke, ettersom de kan inneholder rester av tungmetaller og trykksverte.
Meket med glass og gaffel antyder om plastemballasjen eller tørkepapiret kan brukes direkte på mat/drikke. Se også etter opplysninger om hvorvidt du kan bruke varm mat/drikke i beholderne, og om det er andre hensyn du bør ta!
TA HENSYN!
Heller du malingrester, olje, white sprit eller andre kjemikalier på brusflasker....og siden panter flaskene? Panteflasker bør kun brukes til drikkevarer, ettersom du kan utsette nestemann (flasken går jo til gjenbruk!) for stor helsefare ved annen praksis!
Tips:
  • Kun bruk redskaper som er tydelig merket at er beregnet på å brukes til mat
  • Kun bruk materialene til de typer mat som det er angitt på pakken at det er beregnet for
  • Sjekk om du kan bruke plasten i mikrobølgeovnen, fryser eller oppvaskmaskin - og følg anvisningene
  • Skift mellom plast, silikon, stål, glass og keramikk. Når du varierer hvilke materialer du bruker, varierer du også hvilke kjemiske stoffer du utsetter kroppen for
  • Vær ekstra påpasselig med hvilke produkter du bruker til varm mat, og de som er i kontakt med mat over lang tid, for eksempel oppbevaringsbokser eller flasker.

KILDER:
Matportalen: Stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper, Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovnen?, Sjekk om emballasjen er egnet!

Velkommen etter Norge!

Som vanlig er Norske myndigheter langt etter de svenske. Denne gangen gjelder det kjemikalier brukt i matemballasje. Svenskene gjorde en omfattende undersøkelse i fjor, og la høsten 2011 frem en rapport som lister opp matemballasje som kan inneholde verstingstoffet bisfenol a. Bisfenol a (BPA) er et kjemisk middel fremstilt for å herde plast og brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, på innsiden av hermetikkbokser, på undersiden av lokk til glass, i elektroniske apparater og i utstyr til biler. Det brukes også i maling, lakk og lim. 
 
Forskning på dyr har vist at BPA tilsynelatende virker på kroppens hormonproduksjon og forplantningsevne, samt at det øker risikoen for å utvikle noen typer kreft. Nye studier har dessuten vist at det kan øke risikoen for hjertesykdom. 


Du kan få det i deg simpelthen ved å drikke vann fra springen hvis vannet først har gått gjennom et plastrør. Du kan få det i deg ved å slikke deg på fingrene etter å ha tatt i kassalappen, eller hvis barn slikker på plastlekene sine. 


Den svenske undersøkelsen viser at mengden BPA i kroppen øker med flere tusen prosent i løpet av få dager.


Norske myndigheter, med Miljøverndepartementet påstår de har et høyt fokus på denne giften, men jeg har enda tilgode å se en norsk omfattende undersøkelse som gir en god oversikt over hvilke produkter som er sikre og hvilke du absolutt bør holde seg unna. 


Er tupperware-produkter sikre? Hvilke produsenter bør vi ikke kjøpe plastposer, emballasjeprodukter, eller annen emballasje fra? De hadde vært fint å ha en liste å forholde seg til.

Miljøgifter kan gjøre døtrene dine tykke

  • Tilhører en gruppe miljøforurensende stoffer som kalles PFC.
  • Finnes i for eksempel impregnering, brannslukningsskum, tekstiler og tepper.
  • De fleste får imidlertid i seg PFC via maten.
  • Rundt år 2000 ble stoffet funnet flere steder i naturen og i blodet til mennesker
Det viser en ny undersøkelse fra Danmark, utført i samarbeid med det norske Folkehelseinstituttet. Vi fant ut at døtrene hadde tre ganger høyere risiko for å bli overvektige som 20-åringer hvis mor hadde høye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet under graviditeten, sier forsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet til VG Nett. Miljøgifter fra mat, tepperens og brannslukningsapparater kan gjøre dine kommende døtre tykke.

UTSATT: Miljøgiftene kan blant annet være i fisk og sjømat og klær og tepper som er overflatebehandlet med midler som kan inneholde miljøgi. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby/Scanpix/Andrea Gjestvang

UTSATT: Miljøgiftene kan blant annet være i fisk og sjømat og klær og tepper som
 er overflatebehandlet med midler som kan inneholde miljøgi. 


Finnes i fisk

I 1988 og 1989 tok de blodprøver av 1000 gravide danske kvinner og frøs ned blodet. I 2008-2009 inviterte de barna deres til å være med på en oppfølgingsstudie.
Alle får vi i oss disse miljøgiftene i større eller mindre grad. I en annen undersøkelse fant vi ut at de fleste fikk mest i seg gjennom kostholdet. De finnes i mange matvarer i varierende grad, men fisk og sjømat er det som inneholder mest, sier hun.

- Så det er altså ikke sånn at miljøgiftene bare finnes i usunn ferdigmat?


- Nei, men noen lignende av stoff har også vært funnet i innpakningspapir til matvarer. Da kan det være mer assosiert med ferdigmat, sier hun.


Gift i luften


Tidligere har norsk forskning
vist at spedbarn kan få i seg miljøgifter gjennom morsmelken, og PFOA har blitt funnet i teflonpanner. Det beslektede stoffet FTOH har også blitt påvist i burgerpapir.

Miljøgiftene finnes også i luften vi puster inn, og i støv.


- Dersom du for eksempel får støv på hendene og putter dem i munnen, kan du få stoffet i deg. Du har ofte også mange produkter hjemme som inneholder dem, for eksempel tepper. De kan være overflatebehandlet med produkter som inneholder stoffene, for de har gode egenskaper for å prelle av fett og smuss og brukes derfor ofte til å behandle tepper, klær og duker som man vil holde rene, sier hun.


I undersøkelsen delte de mødrene inn i fire grupper. De som hadde mest PFOA hadde mellom 4,8 og 20 nanogram per milliliter blod, mens de som hadde minst hadde mellom 0,1 og 2,8 nanogram miljøgift per milliliter blod.


- Det er ikke så stor forskjell mellom disse gruppene, og nivåene er uansett ganske normale. Det gjør forskningen relevant også for norske forhold, sier Haug.



Les resten av artikkelen her: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10069501

Publisert 19.02.12 - 10:00, endret 19.02.12 - 10:00 (VG NETT) 

VG Nett følger: Helse og medisin