Nobelprisen en vits

Nobelpriskomiteen med herr Jagland i spissen har forlengst mistet sin glans. Jagland er mest opptatt av å imponere og innynde seg hos de som alt har makt og misbruker sin makt. Obama var tydelig ubekvem med tildelingen, men gjorde selvfølgelig det beste ut av det. 

At EU har fått prisen i år er et nytt tegn på at Jagland og komiteen har misforstått prisens viktigste motiv. Å belønne arbeid for urettferdighet, menneskeretter og likeverd. Det er langt fra det som kjennetegner USA og EU. I Amerika blir afroamerikanere og urbefolkning fortsatt diskriminert.  Arbeidsløshet og fattigdom blant disse gruppene er omfattende og står i sterk kontrast til livstil og priviliegier blant majoriteten av den hvite amerikanske befolkning. 

På samme måte er EU skapt av rike og er for rike nasjoner. Det har vi ikke minst sett etter det økonomiske uføret Hellas, Spania og Irland har kommet opp i. Før disse landene gikk inn i EU var de ikke rike, men ved å kjøpe seg inn i klubben blant de velbeslåtte kunne de også leke rike. De har levet over evne i mange år på lånte penger. Det får de igjen for nå, og til slutt kommer EU til å si nei til flere redningspakker. Det er de fattigste landene som blir sittende med skjegget i postkassa. 

Å være medlem av EU genererer ikke nødvendigvis rikdom som ikke var der før.  EU er flink til å markedsføre sin frie flyt av penger, arbeidskraft, varer og ressurser, men det er hverken miljøvennlig, rettferdig eller samfunnsøkonomisk. Politikken fungerer bare til fordel for de rikeste landene i samarbeidet. 

På grunn av prisdumpingen i EU blir blant annet matvarer derfra kjøpt inn av afrikanske land som ikke lenger klarer å produsere matvarer til en pris som kan konkurrere med de i EU. Resultatet er at jord som kunne vært brukt til matproduksjon i Afrikanske land, blir liggende brakk. Wangari Maathai fortjente virkelig fredsprisen og hun arbeidet for å gi fattige et levebrød, det gjør hverken Obama eller EU.