Nobelpriskomiteen med herr Jagland i spissen har forlengst mistet sin glans. Jagland er mest opptatt av å imponere og innynde seg hos de som alt har makt og misbruker sin makt. Obama var tydelig ubekvem med tildelingen, men gjorde selvfølgelig det beste ut av det.
At EU har fått prisen i år er et nytt tegn på at Jagland og komiteen har misforstått prisens viktigste motiv. Å belønne arbeid for urettferdighet, menneskeretter og likeverd. Det er langt fra det som kjennetegner USA og EU. I Amerika blir afroamerikanere og urbefolkning fortsatt diskriminert. Arbeidsløshet og fattigdom blant disse gruppene er omfattende og står i sterk kontrast til livstil og priviliegier blant majoriteten av den hvite amerikanske befolkning.
På samme måte er EU skapt av rike og er for rike nasjoner. Det har vi ikke minst sett etter det økonomiske uføret Hellas, Spania og Irland har kommet opp i. Før disse landene gikk inn i EU var de ikke rike, men ved å kjøpe seg inn i klubben blant de velbeslåtte kunne de også leke rike. De har levet over evne i mange år på lånte penger. Det får de igjen for nå, og til slutt kommer EU til å si nei til flere redningspakker. Det er de fattigste landene som blir sittende med skjegget i postkassa.
Å være medlem av EU genererer ikke nødvendigvis rikdom som ikke var der før. EU er flink til å markedsføre sin frie flyt av penger, arbeidskraft, varer og ressurser, men det er hverken miljøvennlig, rettferdig eller samfunnsøkonomisk. Politikken fungerer bare til fordel for de rikeste landene i samarbeidet.
På grunn av prisdumpingen i EU blir blant annet matvarer derfra kjøpt inn av afrikanske land som ikke lenger klarer å produsere matvarer til en pris som kan konkurrere med de i EU. Resultatet er at jord som kunne vært brukt til matproduksjon i Afrikanske land, blir liggende brakk. Wangari Maathai fortjente virkelig fredsprisen og hun arbeidet for å gi fattige et levebrød, det gjør hverken Obama eller EU.
Muffinsformer med gift
To av ti muffinsformer i papir som ble testet av det danske
forbrukerrådets viste seg å inneholde farlige fluorforbindelser, melder Taenk.dk. Det er ikke ukjent at det finnes giftstoffer i ulik emballasje med såkalt slipp-belegg, som brukes til oppbevaring av mat. I fjor viste en dansk doktorgradsavhandling at det er stor sjanse for at polyfluorerte stoffer som brukes i matvareemballasje i papir og kartong kan smitte over på matvarene. Dette gjelder spesielt polyfluorerte stoffer, også kalt polyfluorerte organiske forbindelser (PFC), som kan omdannes til hormonforstyrrende- eller andre helseskadelige stoffer.
Nøyaktig hvor helseskadelig en eventuell vandring fra emballasje gjennom maten til kroppen vår er har ingen ennå konkludert med, men det er likevel verdt å være klar over eventuelle helsefarer forbundet med utstyret vi bruker for å lage mat.
Tænk fikk testet ensfargete rosa muffinsformer fra Dr. Oetker - med slipp-belegg inni. (Foto: Dr. Oetker)
Giftstoffer er også funnet i en rekke plastredskaper som brukes i matlaging. Nytt EU-direktiv skal imidlertid gjøre det tryggere å handle plast
Smitter ikke over på maten
Formene som inneholder disse stoffene er fra et dansk merke som heter
Windsor, og fra Dr. Oetker, som du også finner i norske butikker.Administrerende direktør i Dr. Oetker, Øystein Bu, legger ikke skjul på
at det er mulig å spore fluor i formene, men peker på at de holder seg
godt innenfor alle lover og regler. I tillegg skal det ikke utgjøre noen
helserisiko for forbrukerne å benytte disse muffinsformene. – Tænks test gjelder bare selve formen, ikke maten. Både vi og våre leverandører har testet muffinsene, og kan vise til at det ikke er migrasjon av disse stoffene ut i maten, sier Bu til DinSide.
Ifølge Bu ser Dr. Oetker på alternative stoffer, men enn så lenge vil de fortsette å selge de omtalte muffinsformene i papir.
– Vi vil jo gjerne ha en form som fungerer best mulig, sier Bu.
Les også: Vær forsiktig med benkeplaten når du lager glasur til muffinsene
http://www.abcnyheter.no/livet/2012/12/06/fant-gift-i-muffinsformer
Kraftmelk med laaaaaaang holdbarhet
Tine har nylig lansert et nytt melkeprodukt, TINE Styrk som ifølge produsent skal ha ekstra D-vitaminer, 50 % mer protein og 50 % mer kalsium enn vanlig melk, Det påstås at produktet ikke er tilsatt ekstra protein og kalsium, men det går med 1,5 liter vanlig melk for å produsere en liter Styrk. Det kvalifiserer for å informere om at melken er tilsatt både ekstra protein og kvalsium siden denne mengden protein eller kalsium aldri vil finnes i produkter med "vanlig" melk.
Laaaang holdbarhet
Det Tine ikke sier noe om på kartongen eller på nyhetssiden om produktet, er at melken har en mye lengre holdbarhetsdato enn annen melk. Ved å sammenligne innholdsfortegnelsen med andre melkeprodukter fantes det ingen informasjon som tilsa at det skulle være en forskjell. Hva er det de ikke forteller her? Man kan jo lure. I varmere strøk finnes det svært mange ulike varianter av melk, men de fleste der er tilsatt kjemikalier som øker holdbarheten. Altså ikke lenger ferskmelk. Hvis Styrk er et produkt med tilsetningsstoffer som øker holdbarheten er det et produkt vi ikke ønsker å ha.
Plastplugg i kartongen
Når vi først er inne på Tine-produkter kan jeg ikke la være å kommentere Tines bruk av plastplugg med tilhørende skrukork i en ellers OK emballasje. For det første får man ikke all melken ut av kartongen, og for det andre vet vi ikke om den omfattende bruken av plast i matemballasje er bra for oss. Personlig tror jeg på 'føre var'-prinsippet, og at man skal bruke minst mulig plast på kjøkkenet generelt, og i matemballasje spesielt. Plastplugg i melkekartongen er vel det dummeste Tine så langt har gjort hvis du ser Tineprodukter i et helseperspektiv.
Vi er klar over at melk er sunt, men det ødelegges av Tines overivrige engasjement for å beholde markedsandeler overfor konkurrenten Q-meieriene.
Laaaang holdbarhet
Det Tine ikke sier noe om på kartongen eller på nyhetssiden om produktet, er at melken har en mye lengre holdbarhetsdato enn annen melk. Ved å sammenligne innholdsfortegnelsen med andre melkeprodukter fantes det ingen informasjon som tilsa at det skulle være en forskjell. Hva er det de ikke forteller her? Man kan jo lure. I varmere strøk finnes det svært mange ulike varianter av melk, men de fleste der er tilsatt kjemikalier som øker holdbarheten. Altså ikke lenger ferskmelk. Hvis Styrk er et produkt med tilsetningsstoffer som øker holdbarheten er det et produkt vi ikke ønsker å ha.
Plastplugg i kartongen
Når vi først er inne på Tine-produkter kan jeg ikke la være å kommentere Tines bruk av plastplugg med tilhørende skrukork i en ellers OK emballasje. For det første får man ikke all melken ut av kartongen, og for det andre vet vi ikke om den omfattende bruken av plast i matemballasje er bra for oss. Personlig tror jeg på 'føre var'-prinsippet, og at man skal bruke minst mulig plast på kjøkkenet generelt, og i matemballasje spesielt. Plastplugg i melkekartongen er vel det dummeste Tine så langt har gjort hvis du ser Tineprodukter i et helseperspektiv.
Vi er klar over at melk er sunt, men det ødelegges av Tines overivrige engasjement for å beholde markedsandeler overfor konkurrenten Q-meieriene.
Furan - et nytt fy,fy stoff i maten
Kreftstoffet furan er blitt påvist i flere matvarer, blant annet barnemat.
Andre varer der furan er blitt påvist er i kaffe, hermetikk, glassvarer som hermetiserte grønnsaker og i frokostblandinger. Det går frem i en risikovurdering gjort av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), publisert av Folkehelseinsituttet torsdag.Inntaket av furan gir størst grunn til bekymring for spedbarn og små barn, grunnet funn av stoffet i barnegrøt og barnemat på glass.
Fakta om furan:
- Et fettløselig stoff som lett fordamper
- Dannes ved oppvarming av mat
- Bidrar til å gi maten smak
- Påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede glassvarer som har vært varmebehandlet
- Lite i frisk frukt og grønt
- Potensielt kreftframkallende
De minste mest utsatt
– De minste barna er mest utsatt fordi barnemat på glass og
barnegrøt er en betydelig del av kostholdet. I og med at furan dannes ved
oppvarming av mat, vet vi ikke om hjemmelaget barnemat inneholder mindre furan
enn ferdigproduserte matvarer, sier seniorforsker i Folkehelseinstituttet, Trine
Husøy, i en pressemelding.Beregningene som VKM har gjort viser at barnemat på glass er hovedkilden til furan for 6, 12 og 24 måneder gamle barn.
Frokostblandinger er den viktigste kilden for 4-, 9- og 13-åringer, og kaffe for voksne.
Les hele artikkelen her: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2012/09/20/nordmenn-far-i-seg-mye-kreftstoff
Abonner på:
Innlegg (Atom)